– Jeg fikk inn historia med morsmjølka

– Jeg er en lagspiller, og Museene i Sør-Trøndelag, MIST, har en strategisk handlingsplan som gjelder, i tillegg til at Rørosmuseet selv har en handlingsplan. I de planene ligger det ei retning, og så skal vi finne retninga videre sammen, sier Finborud om framtida for Rørosmuseet.

Ydmykhet og ærefrykt

Finborud startet i jobben første august i år etter at Tone Rygg brått gikk bort i februar.

– Jeg har hatt flotte dager her. Jeg gleda meg til å starte opp og synes jeg har vært veldig heldig som har fått jobben. Jeg er veldig ydmyk og kjenner en viss ærefrykt, for Rørosmuseet er jo så viktig, sier Finborud.

Etter et par uker med møter, opplæring, hilse på alle ansatte – rundt 60 i tallet – og mindre arrangementer, ble hun kastet ut i Handverksdager, et av de viktigste arrangementene for fagmiljøet på Røros, og deretter den hektiske hverdagen ved museet.

– Det jo sånn at Rørosmuseet er stengt bare fem dager i året. Så jeg har stupt inn, jeg, sier hun og ler.

– Hvordan har overgangen fra ordfører til museumsdirektør vært?

– Det var jo en planlagt avgang som ordfører, så det var jeg veldig forberedt på. Deretter jobba jeg et halvår i Innlandet fylkeskommune før jeg start opp her ved museet. Så den overgang har gått veldig bra. Jeg trivdes godt som ordfører, og så skulle jeg ikke henge på veggen der. Men samfunnsengasjert kommer jeg fortsatt til å være, sier Finborud.

Samfunnsengasjert

Det er tydelig at hun tar med seg engasjementet inn i den nye rollen.

– Hvilken påvirkning har Rørosmuseet på samfunnet både i Røros sentrum og ellers i kommunen?

– Jeg vil si at Rørosmuseet er en symboltung institusjon og veldig viktig for rørosingene, men også for hele Circumferensen. Og vi formidler historia og sammenhengene i hele området. Vi er en viktig kunnskapsleverandør. Historia og verdensarvstatusen er viktig, sier Finborud med en viss autoritet.

Hun har sitt opphav på Røros. Finborudgården bærer slektas navn.

– Mamma er fra Røros og vokste opp få meter fra Malmplassen. Mormor og morfar drev butikk her mens jeg var unge og ungdom. Jeg fikk inn historia med morsmjølka, sier hun før hun fortsetter utgreiinga om Rørosmuseets rolle som samfunnsaktør.

– Historie og verdensarvstatusen er viktig, og utgangspunktet er jo Rørosmuseet, som har kompetanse og kunnskap om historia og skal forvalte og formidle den. 

Rørosmuseet skal være en aktiv og tydelig samfunnsaktør, løfte fram ulike stemmer, ha meninger og samarbeide med andre aktører når det gjelder utvikling på Røros. Vi skal også være en møteplass, og vi skal utfordre, fortsetter hun.

– Hva synes du er spesielt interessant med jobben?

– Jeg synes MIST har en veldig god og beskrivende visjon. Vi forteller fortida, vi utfordrer samtida, og vi preger framtida. Det å kjenne historia og identiteten vår kan gi oss svara for framtida og løsninga på utfordringer vi står framfor. Det handler om å forstå sammenhenger, sier Finborud.

Nasjonal ressurs

Arbeidet til Rørosmuseet begrenser seg ikke til bare Røros, hun ser museet som en sentral, nasjonal ressurs innenfor viktige fagfelt. 

– Museumsoppdraget, verdensarvoppdraget og oppdraget med å forvalte statens eiendommer etter Røros Koberverk, gjør at Røros museet er viktig både i en lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Riksantikvar Hanna Geiran fremholder eksempelvis bygningsvernsenteret som ei bjelleku til inspirasjon for resten av landet. Jobben som er gjort her over mange år, gjør seg ikke selv, sier Finborud

– Det vil fortsatt være et stort og kompetent fagmiljø på Røros?

– Ja, det jobber vi med kontinuerlig for å sikre og beholde alle de dyktige ansatte og deres kompetanse. Å sørge for rekruttering er kjempeviktig hvis vi skal kunne levere på alle oppdragene Rørosmuseet har. At fagfolkene våre trives og får brukt kompetansen sin er en kjempeviktig jobb for meg, sier Finborud og legger til at nettopp Handverksdager er et viktig verktøy i denne sammenhengen.

I tillegg til å bevare og bygge opp fagmiljøet er det planlagt store endringer i området rundt Malmplassen.

– Det er klart at en av de viktigste satsingene og investeringene for MIST er utviklingen av Malmplassen. Det betyr både nybygget og ombygginga her på Smelthytta. Så det er et kjempestort prosjekt og vil kreve mye av mange av oss, sier Finborud.