Røroskirka har ett av de eldste takene i landet:
– Nesten alt er fra 1784
SPENNENDE: – Det blir en spennende jobb med å få på plass ny tjærebreing på taket av Røros kirke, mener byantikvar Magnus Borgos.
Ingrid Hemming (arkiv)
Taket på Røros kirke er dekket med takspon – hele 63.000 av dem. Og bare to prosent av dem er bytta etter at taket var nytt i 1784.
Det skriver bygningsvernsenteret i en rapport om kirketaket som kom i fjor høst. Nå er rapporten brukt som grunnlag for en søknad om støtte til et forprosjekt som i første omgang tar sikte på å tjærebre omtrent 160 kvadratmeterne med tak.
Forfallet
– Nå er det behov for vedlikehold flere steder på kirka etter den store istandsettingsjobben som ble gjort for rundt 14 år siden, sier byantikvar Magnus Borgos.
Han sier at det ved et par anledninger er gjort forsøk på å tjærebre taket, uten å lykkes.
Nå har derfor kommunen søkt om støtte til et forprosjekt som skal finne ut hvordan man kommer fram til en blanding som både sitter fast og tetter taket.
– Vi har kartlagt både spon, tidligere forsøk på tjærebreing og omtrent ti kjente lekkasjer i taket. Lekkasjene har vi midlertidig kontroll på, men det blir ikke optimalt før vi har fått på tjære, kull og sand, sier Borgos.
Taket
Det er altså ett av landets eldste tak det her er snakk om. Taket er bratt, omtrent 1.300 kvadratmeter stort og er altså dekket av 63.000 spon.
– Bare rundt to prosent av de originale all spona er skiftet ut. Røros kirke er også den kirka med det mest bevarte topplaget av tjære, kull og sand, skriver Kolbjørn Vegar Os som har laget rapporten fra Bygningsvernsenteret.
Han beskriver spona i rapporten som ren kjerneved av furu, de er uvanlig standardiserte i utforminga og ligger i tre lag. Hver spon er 48 centimeter lang, har avtakende tjukkelse fra 2,6 til 0,8 centimeter, og bredden varierer mellom 11 og 15 centimeter.
– Spona er håndhøvlet på alle sider og det er svært lite kvist og tennar observert. I kvalitet og utforming er slingringsmonnet utrolig lite, skriver Os i rapporten.
Utenpåliggende tjærelag er iblanda kull og sand for å reflektere UV-stråler, og er enkelte steder over én centimeter tjukt.
Behov for reetablering av kunnskap
– Da kirka sto ferdig i 1784 hadde taket blitt behandlet med en blanding av tjære, trekull og sand. Dette laget var svært tykt og hadde lang levetid, skriver byantikvar Magnus Borgos i sin uttalelse om taket.
Han peker på at kunnskapen om hvordan denne blandinga ble laget, og påført, er borte i dag, og at det derfor er behov for reetablering av slik kunnskap.
– Gjennom et prøveprosjekt på taket av Røros kirke der vi klarer å reetablere et tykt lag tjære vil vi få kunnskap som vil ha stor verdi for flere middelalderkirker i Norge, mener Borgos.
Nå er det etablert et forprosjekt med 585.000 kroner i støtte fra Riksantikvaren som skal komme fram til riktig blanding av tjære, trekull og sand. Fagfolkene må også komme fram til hvor tjukk blandinga skal være og hvordan den skal påføres.
– Det er et krav at de originale sponene skal beholdes, så her gjelder bruke tid og være sikre på at vi gjør rett. Etter sommerferien en gang vil vi derfor prøve å legge tjæreblanding på en del av taket, omtrent 160 kvadratmeter over sakristiet, sier Borgos.