Røros kommune og ROBEK
ROBEK: Røros er på ROBEK, og mange er bekymret for aktiviteten i kommunen.
Marit Langseth
Jan Magne Ørke skriver om kommuneøkonomi og ROBEK i dette leserinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Hvilke merkostnader har ført Røros kommune ut i uføret? Var det ikke blant annet overforbruk på helsefronten, manglende styring? Videre var det vel også en egen byggeskandale, utskifting av ikke byggegodkjent utvendig kledning?
Hvem hadde ansvaret for overskridelsene?
Innbyggerne og hyttefolket har krav på å få orientering om alle overskridelser i kommunen.
Konsekvens av disse feilgrep?
Det er ikke hyttefolkets ansvar å rette opp økonomien i Røros kommune ved for eksempel økning i eiendomsskatt og kommunale avgifter.
Det er på tide at offentlig byråkrati må ta egne grep med kostnadsreduksjoner, oppsigelser, at staten dekker pålagte kommunale oppgaver.
I dag betaler de fleste hytteeiere omtrent 12 til 16.000 kroner i året til Røros kommune. Dette er for høyt allerede.
Det er ikke bare Røros kommune som er i knipe økonomisk. Dette gjelder svært mange kommuner i landet og flere har pekt på at storsamfunnet og staten svikter, da er det ikke du og jeg som skal betale ROBEK-regninga.
Men milliardene renner ut av statskassa til Brasil, EU, krig, strøm til utlandet …
Eget folk og land har tydeligvis ikke verdi for nåværende styrende politikere. Også lokalpolitikere må våge å stå fram og pålegge sentralmakta og staten å rydde opp.
Eller er det et bevisst ledd for å avfolke distriktene i Norge, det er det som er realiteten i store deler av Norge.
