Foreldrene reagerer:
– Vanskelig å se at skole er et satsningsområde
TRANGE KÅR: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Røros skole er sterkt bekymret for de økonomiske kårene til Røros-skolen.
Eli Wintervold (arkiv)
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Røros skole vil med dette uttrykke sin bekymring for den økonomiske situasjonen ved Røros skole. Vi er glade for at driften ikke lengre er lovstridig. I inneværende skoleår er Røros skole over lærernorm.
Men etter å ha lest budsjett 2024 og handlings- og økonomiplan 2024-2027 er det vanskelig å se at skole er et satsningsområde.
Kommunestyret har i de senere år vedtatt mange ulike planer som direkte og indirekte henger sammen med skolehverdagen. I kommunestyremøtet 30. november ble sak 85/23 «tilstandsrapport Rørosskolene 2023» behandlet, og tatt til orientering av kommunestyret. Det er mye fint å lese der, og vi vil benytte anledningen til å takke de som jobber med barna våre.
Men burde de ikke få enda bedre forutsetninger til å jobbe med fagene sine?
Det må være utfordrende år etter år å drive på minimum, og vi frykter at det over tid går utover arbeidsmiljøet. At administrasjonen hvert år må kjempe sin sak for nødvendige resurser burde være unødvendig, de burde ha gode forutsigbare økonomiske rammer. Skolen har et bredt samfunnsmandat overfor storsamfunnet å tilegne elevene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
La de ansatte få bruke tiden sin på dette – å bygge en solid grunnmur for barna våre.
Knapphet på resurser gjør arbeidsforholdene krevende for de ansatte, og vi er spesielt bekymret for de mest sårbare barna. Ofte trenger de i enda større grad å bli sett for å skape trygge relasjoner. Da trengs det god tid til hver elev. Samfunnet utvikler seg også i forhold til skolen, og det trengs ulik kompetanse for å håndtere det. For å få til en god læringsarena er skolene også avhengige av andre yrkesgrupper, noe som ikke nødvendigvis er lovpålagt. For eksempel er skolevegring ei økende utfordring som krever mye av skolen. La de få resurser slik at de kan beholde «alternativ klassebase» i ungdomsskolen, som er ett av tiltakene på det.
I tilstandsrapporten er det oppgitt flere mål, for eksempel:
- Vi bør ha resurser utover nasjonale og lovfestede minstekrav.
- Ha en lærertetthet utover nasjonale lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10. trinn.
Når man vet at skole er vedtatt som et satsingsområde, står disse målene i stor kontrast til budsjettforslaget. «Slik budsjettet legges fram, vil det være lovbrudd på lærernormen fra høsten 2024 ved Røros skole» skriver rektor ved Røros skole.
Dette er på ingen måte akseptabelt, og må endres i det endelige budsjettet.
Grunnbemanningen må økes for å gjøre seg mindre sårbar, og det er faktisk lov å være over norm. Neste år kommer det ny opplæringslov som stiller nye krav til kompetanse, noe som også vil forsterke bemanningsutfordringene.
Alle vedtak og planer blir tomme ord hvis de ikke følges opp med nødvendige resurser.
FAU ved Røros skole forventer at kommunestyret enes om tilstrekkelige økonomiske rammer til Røros-skolene, slik at alle elever i Røros kommune har tilgang til like resurser. Vi oppfordrer også samtlige politikere til å lese igjennom kommunedirektørens innledning, det som kommunalsjef oppvekst skriver og beskrivelsen av skolene i budsjettforslaget og handlings- og økonomiplanen 2024-2027, der beskrives utfordringene godt.
FAU Røros