Vi hører hva du sier

I disse dager er det to store saker med mye engasjement som snart skal opp til politisk behandling. Bopliktsaken og utbyggingsplanene til Steinar Skjerdingstad på Fruhaugen.

I begge de to sakene har kommunen tatt imot flere hundre høringsinnspill der engasjerte innbyggere hevder sine synspunkter om saken.

Hva skjer så videre med disse innspillene?

De blir vedlagt saken, og hvis politikerne orker å lese gjennom alt, kan det hende at de påvirker den gitte politikerens mening.

Det er imidlertid ingen automatikk i at et stort og overveiende flertall av høringsinnspill gir det ønskede utfallet. En høringsrunde er ikke ei direkte demokratisk avstemning der man har én stemme og totalen bestemmer utfallet. 

Du har en stemme som i betydningen av at du formidler én mening.

Om den meninga endrer utfallet er ikke gitt.

Vi har mange saker både lokalt og nasjonalt der beslutningstakerne ikke tok til seg høringsinnspillene. Blant annet gjelder det Fosen-saken der vindturbinene ble satt opp uten at reindriftas innspill hindret vindkraftparkene å etablere seg, og reguleringsplanen til Skarpsno der innbyggernes innspill ikke endret noe vesentlig. 

Men vi har også inngripende lovforslag der tilbakemeldingene stoppet innføringa, senest da justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) stoppa det omstridte forslaget om hemmelighold av intern kommunikasjon.

Selv om det svir, så er det ikke slik at meninga di må bli tatt til følge. Slik er det i et demokrati.

For å si det med president Theodore Roosevelt sine ord: En stemme er som et gevær. Hvor nyttig den er avhenger av personen som bruker den.

Uten sammenligning for øvrig, vel å merke.