Fjell-Ljom mener:
«Et land uten kultur er intet å forsvare»
REVY: Haltdalsrevyen 2024 med sin regissør Åshild Leinsvang satte et verdig punktum for årets Bygdaliv i Haltdalen. Dette bildet er fra avslutningsnummeret i revyen. Nå er det slutt for Bygdaliv i Haltdalen i dagens form, og hvordan vil det gå for kulturen framover når kommunene nå er på vei inn på ROBEK? spør vi i dagens lederkommentar.
Foto: Nils Kåre Nesvold
ROBEK-spøkelset truer Holtålen, mens Røros er på full fart inn og blir snart satt under statlig kontroll. Dermed kan det se mørkt ut for kommunale sektorer som ikke er lovpålagte – blant annet kulturlivet.
Nå har vi lagt bak oss noen dager med Bygdaliv i Haltdalen med markedsdag, aktivitetsdag og mye kultur. Nå står Ålendåggån for tur.
Søndag satte Haltdalsrevyen et verdig punktum for årets utgave av Bygdaliv. Arrangementet ble satt i gang av bygdefolket som en reaksjon mot fraflytting og nedgangstider for 14 år siden. Etter hvert snudde det, og bygda har hatt en gledelig tilflytting. En negativ trend er snudd til bolyst og framtidstro.
Under årets Bygdaliv fikk vi blant annet med oss Haltdalsrevyen som jevnt over hadde et høyt nivå. Bård Bakås bar mye av revyen på sine skuldre og imponerte i sine mange roller. Men nå er det også satt et foreløpig punktum for Bygdaliv i Haltdalen i dagens utgave. Ifølge leder for Bygdaliv i Haltdalen, Kjetil Langmo, går det mot underskudd i år som i fjor.
Og det hjalp ikke på økonomien og engasjementet i Bygdaliv i Haltdalen at formannskapet for første gang i år sa nei til å bruke 20.000 kroner til årets arrangement og nei til et tilsvarende beløp til Ålendåggån.
Samtidig har kommunedirektøren i Holtålen tydelig slått fast at med mindre vesentlige endringer vedtas i høst, er kommunen mest sannsynlig på ROBEK neste år. Og Røros er allerede på full fart inn på ROBEK-lista i løpet av sommeren.
Det betyr at kommunene framover sannsynligvis vil måtte kutte i det meste som ikke er lovpålagte oppgaver for kommunene. Det kan bety kutt innen kultur og idrett, og dette kan få store konsekvenser for kulturtilbudet og bolyst. Blant annet kan kuttene gå utover tilbudene i kulturskolen. Da blir vi i enda større grad avhengige av frivilligheten som allerede gjør en kjempejobb på en rekke områder.
Men ikke alt kan drives på frivillig basis. Det er fristende å ty til Winston Churchills bevingede ord da han under andre verdenskrig nektet å kutte i kulturbudsjettet:
«Et land uten kultur er intet å forsvare».
For vi trenger liv i bygdene og møteplasser som Ålendåggån og Bygdaliv i Haltdalen. Og bygdene blir enda fattigere uten kulturen.