Kommunens Kaizen-briller

Av og til er det de små skrittene som gjør at man til sist når målet. I dagens avis skriver vi om et nytt boligprosjekt på Sundet, der en lokal entreprenør skal bygge tre boliger. 

Tre boliger er kanskje ikke mye i den store mengden av hus som finnes på Røros, men det er ett skritt nærmere å løse et stort og tilbakevendende problem, nemlig mangelen på attraktive sentrumsnære tomter i kommunen.

Ti-minuttersbyen er en betegnelse på en sentrumskjernen av bergstaden som kommuneadministrasjonen har tatt i bruk der det er en målsetting at flest mulig har tilgang til flest mulige funksjoner som handel, turområder, barnehage, skole og helsetilbud innenfor ti minutters gange fra der de bor.

Boligene på Sundet er ikke en del av den kjernen, men de er en del av den type område hvor unge tilbakeflyttende småbarnsfamilier vil bosette seg. De vil ha god plass og tumlerom, og de gjerne bo landlig, men sentralt. Noe barnetallene i områder som Sundet og Djupsjølia bekrefter.

Den japanske Kaizen-filosofien oppfordrer folk til å sette mål som er så små at det er praktisk talt umulig å mislykkes. Det er en svært effektiv metode som hjalp Japan med å bli den supermakta landet det er i dag. 

Mulig at kommunen må ta på seg Kaizen-brillene sine og at det er nettopp dette som skal til for å løse både den demografiske skvisen kommunen er i, og mangelen på sentrumsnære tomter.

Med små landlige boligprosjekter av den typen som vi skriver om i dag, får kommunen realisert ti-minuttersbyen for tilflyttende yngre folk som kommunen sårt trenger.

Da må man akseptere at barnefamiliene bruker de ti minuttene i bil.