KLAR MED OPPFØLGEREN: Ragnar Kokkvoll har greid å nøste opp i historia til Sina og Betsy Ovedie. I «Et liv på prærien» handler det om familiens jakt på ledig jord inntil de finner sitt nye hjem i en norsk koloni i Saskatchewan i Canada. Boka følger i Sinas og Betsy Ovedies fotspor fram til deres gravsteder, og boka skildrer medgang, motgang og tragedie. Foto: Nils Kåre Nesvold
Ei sterk historie om Sina og Betsy Ovedie
Ragnar Kokkvoll fortsetter sin beretning om Sina og Betsy Ovedie i bok nummer to, «Et liv på prærien». Det blir ei ny sterk historie.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Den første boka «På flukt» kom for snart tre år siden. Her møter vi Sina Dale fra Rauma i Romsdalen som fødte tre barn utenfor ekteskap. Hun forlot to av dem. Det tredje barnet fødte hun i et sommerfjøs i Ålen.
Fysioterapeuten og akupunktøren Ragnar Kokkvoll fra Røros visste lite om at han skulle bruke flere år av sitt liv til å berette denne historia da han for ni år siden bladde i gamle årganger av Fjell-Ljom på leting etter stoff om en konflikt ved Røros kobberverk.
I en utgave av avisa i november 1895 kom han over en liten artikkel om en tjenestepike som en kald novemberkveld hadde søkt ly i et sommerfjøs på Nesvollen i Ålen. Her heter det blant annet om de som fant Sina:
– Kommet inn i fjøset fant de henne der i en kubås med en liten velskapt pike ved siden, som hun så godt som mulig hadde tullet inn i sitt eget undertøy.
Annonse
Får hjelp
«Løsaktige» Sina var ute på en livsfarlig reise uten penger og uten å kjenne noen. Hun risikerte fengsel og at barnet blir tatt fra henne. Men Sina får beskyttelse og omsorg av folk på Nesvollen, og hennes uekte datter blir døpt Betsy Ovedie.
De blir boende i Ålen, og Sina får arbeid hos ungkar, småbruker og gruvearbeider Ole Trøhaug i Ålen. Det oppstår etter hvert søt musikk og de to gifter seg.
Annonse
Men det er vanskelige tider i Ålen, og etter at Betsy Ovedie er konfirmert i 1911, pakker de kofferten og setter kursen mot Amerika. Ole hadde reist i forveien til Sør-Dakota. Den første boka «På flukt» slutter idet Sina og Betsy Ovedie går i land i New York sommeren 1911.
Planen til Kokkvoll var å lansere bok nummer to nå før påske med brask og bram. Slik ble det ikke, men boka er allerede ute på markedet.
UNIKT BILDE: Etter at «Et liv på prærien» var ute, fikk Ragnar Kokkvoll tilsendt dette bilde fra Betsy Ovedies barnebarn. Bildet viser fra venstre Ole, Betsy Ovedie og Sina, og er det eneste kjente bildet i god kvalitet av familien. Bildet er tatt rundt 1915, og fotografen er ukjent.
Historisk roman
I likhet med den første boka, er «Et liv på prærien» sjangermessig tilnærmet en historisk roman. Det er både ei reiseskildring, ei historiebok og ei bok om en oppdagelsesferd. Sina, Betsy Ovedie og Ole går foran, og Ragnar Kokkvoll kommer etter, om lag hundre år senere.
I det ene øyeblikket skildrer forfatteren veldig godt livet på prærien og de utfordringene Sina, Betsy Ovedie og Ole møter på sin ferd. I neste øyeblikk forklarer Kokkvoll i beste Tore på sporet-stil hvordan han løser gåtene. Det er ikke vanskelig å forstå at det ligger omfattende undersøkelser bak denne boka. Et sted holder han på å gi opp, men han kommer seg heldigvis videre.
Sterk historie
Vi skal ikke røpe hvordan det går med Sina, Betsy Ovedie og Ole, bortsett fra at dette er ei gripende historie som har et sterkt vendepunkt mot slutten.
Boka beskriver blant annet innybyggerlivet på prærien mellom to verdenskriger. Vi møter arbeidsomme mennesker som skapte den drømmen de søkte da de forlot Norge. Til slutt greier forfatteren å nøste opp i nesten alle trådene, og vi får svar på spørsmålene vi satt igjen med etter å ha lest den første boka.
«Et liv på prærien» er i likhet med «På flukt» ei sterk historie om mellommenneskelige forhold, om menneskeskjebner og håp. I tillegg er det ei historie om sorg og fortvilelse. Ingen kan lese denne boka uten å bli berørt.
