Hva er godt nok for oppvekstsektoren?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den økonomiske situasjonen i Røros kommune er godt kjent. Nå må det endres kurs, og det må skapes balanse i økonomien. Men til hvilken pris? Utdanningsforbundet Røros er sterkt bekymret for hvordan opplæringstilbudet til barn og unge i Røros vil bli i fremtiden. Og ikke minst, konsekvensene av dette på lang sikt.

Tallene lyver ikke. Oppvekst går mot et merforbruk i 2024, og i rapportene pekes det på skolestruktur og lærernorm som årsaker til dette. Lærernormen er en lovfestet minstenorm som skal sikre et minimum av antall lærere for å ha et forsvarlig opplæringstilbud. Dette er en lov alle kommuner er forpliktet til å følge. Det store spørsmålet blir derfor: Har ikke politikerne i Røros prioritert lovpålagte krav i sin budsjettering?

Utfordringene i skole og barnehage har hopet seg opp over tid. Færre ønsker å være lærere. Andelen vold og trusler har økt og vi ser en stor økning av elever med sammensatte utfordringer. Vansker som adferd, autisme, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og psykisk uhelse har økt betraktelig de siste årene, også på Røros. Disse elevene krever mer, og er en sårbar gruppe. Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til tilrettelagt opplæring hvis det er nødvendig for å få et godt læringsutbytte. Allerede nå vet vi at dette er svært utfordrende. Vi har for lite ressurser, det trengs flere lærere, spesialpedagoger og andre yrkesgrupper inn i oppvekst, ikke færre.

I administrasjonens forslag til handlings- og økonomiplan (HØP), som skal vedtas 5. desember, skal det kuttes ytterligere i oppvekst. Politikerne uttaler at de skal forholde seg til lærernorm og at barn og unge skal skjermes mest mulig. Men hvordan er dette mulig når budsjettene vi allerede har ikke klarer å oppfylle lovkravene? Merforbruket vi ser i oppvekstsektoren i 2024 handler om at sektoren er, og har vært, underfinansiert over tid.

Utdanningsforbundet Røros ønsker å oppfordre lokalpolitikerne til å reflektere over følgende spørsmål: Har vi undersøkt alle muligheter? Har vi sørget for å prioritere de lovpålagte oppgavene? Hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser kan oppstå dersom vi gjennomfører ytterligere kutt innen oppvekst?