– Flere bønder burde kanskje brukt mer tid i sofaen

– For seks måneder siden jobbet nesten ingen her med landbruk, men vi har hatt et samarbeid med kontoret på Stjørdal og bistått dem. I tillegg jobber vi mot mange andre næringer her i regionen. Lokalt går vi nå inn i en helt ny bransje, sier Frøydis Horven i Sparebank 1 regnskapshuset SMN om satsinga de nå gjennomfører.

Flere ansatte

Forrige uke var ansatte i banken og regnskapsavdelinga samlet for å legge en felles strategi for å kapre flere landbrukskunder.

– Banken har en del kunder på landbrukssida allerede, men regnskapsavdelinga har lite. Vi tror vi har noe å tilby landbrukskundene, sier banksjef i Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth.

Satsinga mot landbruket startet imidlertid i det små for ei god stund sia.

– Når vi har lett etter nye folk, har vi søkt etter dem som har kunnskap innenfor landbruket også. I disse dager leter vi etter én person til regnskapsavdelinga. Vedkommende skal være en aktiv rådgiver for blant andre landbrukskundene våre, sier Langseth.

Med denne nyansettelsen øker de til ni ansatte ved regnskapshuset på Røros.

– Inntrykket er at de fleste bønder allerede har regnskapsførere, hvordan tenker dere å kapre nye kunder?

– Det er det vi har diskutert i dag, hvordan vi skal få til det. Slagplanen er at vi sammen må ut og snakke med kundene. Vi må være en attraktiv samarbeidspartner som ikke bare tilbyr regnskapstjenester, men også alt av banktjenester, sier Langseth.

Mer tid på sofaen

Segmentet banktjenester innbefatter ikke bare kontoer og overføring av penger.

– Her ligger også lån, finansiering av bygg, leasing av kjøretøy, forsikringer og pensjon. Alt det økonomiske, egentlig. Nettbanken vår snakker godt med regnskapssystemet, så bonden vil alltid få oppdaterte tall. Vi jobber for at bonden skal bruke mer tid på dyrene, i fjøset eller i traktoren enn før. Flere bønder burde kanskje bruke litt mer tid på sofaen, sier Langseth og sikter til antall arbeidstimer gjennomsnittsbonden har.

I dag sjekker de fleste bønder regnskapet selv og bruker det som styringsverktøy for drifta. Digitale roboter tar seg av betalinger, bokføring og mange av de andre gjentakende økonomioppgavene.

– Robotene gjør mye, men alt må fortsatt sjekkes. Mye av den repetitive jobben vi gjorde før, har det blitt mindre av. Nå har vi nesten kun kontroll og rådgivning, men det finnes papirregnskap fortsatt, sier Hege Sandnes.

– S-posen eksisterer ennå, sier Halvor Braa og ler.

Nesten ikke tap på landbruket

Braa jobber som landbruksrådgiver i Sparebank 1 SMN.

– Hvordan er den økonomiske situasjonen ute hos bonden nå?

– Vi ser at det stort sett går bra med dem. Det er svært lite mislighold blant bønder, sier Braa.

Han forklarer det med at de fleste bønder strekker seg langt fordi det handler om mer enn bare drifta.

– De bor der de jobber, det er hjemmet deres, og her har de familien og historien sin, sier Braa.

Perioden fra 2021 til 2023 var preget av sterk kostnadsvekst, også for bonden.

– Vi er inne i en periode der bøndene sliter med denne kostnadsveksten uten at det er kompensert med økte priser og tilskudd. Så det har vært en trangere periode enn vanlig for mange, og det er mer etterslep enn tidligere. Samtidig har det ikke vært en markant økning av konkurser, og det er ikke mange som sliter veldig. Hadde bøndene drevet som et AS, ville vi hatt fler utfordringer og konkurser enn vi har i dag. Det er nesten ikke tap på landbruk i banksektoren, sier Braa.

Utviklinga passer regionen

Braa ser ikke de store utfordringene i selve drifta, men for investeringene.

– Det er utfordrende å investere fordi det har blitt større misforhold mellom kost og inntekt, men jeg tror 2025–2026 blir annerledes enn 2023–2024. Vi vil nok se en litt annen utvikling i perioden som kommer, sier Braa.

Han tegner et bilde av utviklinga der bønder i rørosregionen kan komme godt ut.

– Jeg tror vi kommer til å få mye mer utbygging av de mindre brukene. Delvis fordi byggekostnadene har gått rett i taket, og det er ei grense for hva som er mulig å få til med tanke på lønnsomhet. I tillegg har kvotetaket blitt tatt ned. Innovasjon Norge satser også annerledes og retter seg mer mot 200-tonnsbrukene. Jeg tror nøkkelen framover er å klare seg med det gårdsbruket har, og det betyr at det bør være muligheter for bøndene her i regionen, sier Braa.

Innovasjon Norge støtter nå 50 prosent av investeringene til nybygg opp til fem millioner kroner.

– Det er håp for fjellregionen, oppsummerer Braa.