TA LÆRDOM: Åse Juveli Berg sier at det kan være store forskjeller i mengden radioaktivt materiale innenfor korte avstander. Foto: Ingrid Hemming/arkivfoto
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I artikkelen om sivilforsvaret og beredskap i Fjell-Ljom 9. januar, sto det at de også gjør radioaktive målinger. Tre ganger i året på tre forskjellige steder. For å vite hva situasjonen er, før en eventuell hendelse skjer. Og godt er det.
Men hvor trygge kan vi være på at det vil gi oss et riktig bilde?
Etter Tsjernobyl-ulykken var jeg med på å etablere RadiOs miljølaboratorium. Vi målte radioaktivitet i en rekke produkter fra ulike kanter av landet. Men vi gjorde også egne studier. Som en treårig kartlegging av tilstanden rundt i Røros basert på beitekartlegging. Fem beitelag med 30 buskaper var med, tre prøver fra hver buskap.
Leserinnlegget fortsetter under bildet.
STOR FORSKJELL: Nivåene av radioaktivitet varierte veldig i kommunen.Illustrasjon: Åse Juveli Berg.
Kartlegginga var i samarbeid med Sau- og geitavlslaget og HED OPP.Nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken kom med regn mens det ennå var snødekke de fleste stedene i Røros. Det regnet ikke i hele kommunen. Avhengig av topografi samlet nedfallet seg også ulikt da snøen tinte. Innmark, utmark, skog, tørrende, myr og måssåfjell betydde også noe for hvordan nedfallet beveget seg i årene som fulgte.
Årstid for en eventuell hendelse vil bety noe for fordeling av nedfall.Jeg deler oversikten for Røros fra 1988. Den viser hvor komplisert nedfallet var innad i kommunen. Jeg gjorde også en rekke målinger på vår eiendom av bær og sopp. Det kunne være store forskjeller bare innen korte avstander.Dette kan i hvert fall være lærdom å ta med seg om det skulle skje en ny hendelse.
