Statsbudsjettet: Mens vi venter på Godot

Man behøver knapt ha sett stykket for å forstå det sentrale poenget. Formuleringen er en måte å karakterisere ørkesløse handlinger - jakten etter å fylle eksistensiell tomhet med innhold.

Det samme kan vi si om Statsbudsjettet 2024. Her er jakten etter å finne meningsfylt innhold fra det sørlige Trøndelag like forgjeves som Didi og Gogo sin venting på Godot i stykket.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Trøndelag er på cirka åtte milliarder kroner ifølge fylkeskommunen selv. Det er omtrent det samme beløpet som Staten har brukt på Hywind Tampen, havvindparken som skal forsyne oljeplattformene Snorre og Gullfaks med strøm. Her bruker Staten omtrent samme beløp på et urealistisk luftslott som ikke vil gjøre forskjell i hverdagen til folk, i stedet for å oppgradere et veinett som er direkte trafikkfarlig, og lite samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Jeg tror ikke du blir overrasket når vi sier at Godot aldri dukker opp i teaterstykket. Vi tror derimot de fleste blir veldig overrasket hvis staten faktisk en dag setter av så mye penger til fylkesveiene at det utgjør en forskjell.

Mens vi fremdeles venter på en opprustning av fylkesveiene, ser vi smuler til samferdsel i det sørlige Trøndelag. Vi får flomsikring av Rørosbanen der man totalt fordeler 3,7 milliarder til jernbanen i hele Norge. Det vil man nok ikke legge merke til. En jernbane der all godstrafikk i Norge en periode passerte, vil knapt bli opprustet med beløpet som er satt av i statsbudsjettet.

Rørosbanen drukner i en politisk stillhet som ingen flomsikring kan verne mot.