Sivilforsvaret er viktig i ei urolig tid:
– Vi er godt rustet og har dyktige folk
Vi var med da Sivilforsvaret øvde brannslokking på Røros. Sivilforsvaret er en viktig del av samfunnsberedskapen, og går det som distriktssjefen tror, kan flere rørosinger regne med å bli rekruttert.
Publisert
Sist oppdatert
– Det har oppstått en brann ved ei hytte litt lenger sør. Brannvesenet har fått kontroll, men det er spredning i terrenget nord på Langegga i retning mot Røros sentrum.
Det sier en Brikt Engan, innsatsleder og øverste befal i Sivilforsvaret på Røros. AMK via Røros brann og redning har bedt om mer mannskap fra Sivilforsvaret ved brannfronten og Engan har rykket ut med sitt mannskap.
– Øvelsen er foreløpig godt i gang. Vi hadde en del startproblemer, det er grunnet at vi øver så lite at utstyret står. Da må vi improvisere, og det er vi heldigvis gode til, sier han.
– Vi er heldigvis gode på å improvisere
Rundt ham har mannskapet hans det travelt med å laste brannslanger på en ATV som skal kjøre til den angivelige brannfronten sør for skiskytebanen på Langegga.
– Vår oppgave i dag er å etterstrebe det vi får fra innsatsleder brann og hjelpe dem så godt vi klarer, sier Engan mellom beskjeder som gis og mottas over sambandet.
– Hva synes du om innsatsen, er det fare for at Røros sentrum blir rammet av ilden i dag?
– Det har vært litt hender og føtter hittil, som kanskje journalisten har observert. Men vi bruker å ta oss inn igjen, og det blir nok ikke noe spredning til sentrum, når vi får starta brannpumpa og fukta terrenget mot brannfronten så har vi mye bedre utstyr enn de lokale brannvesen med tanke på mengde vann vi kan pøse på.
Bedre kapasitet enn brannvesenet
Pumpa til Sivilforsvaret kan nemlig pumpe opp mellom 1600 og 1800 liter vann per minutt fra nærmeste vannkilde, som for anledninga er Håelva. Når brannslangene er rullet ut og koblet sammen, blir vannet sprøytet ut i terrenget en liten kilometer fra elva.
– Vi har brannslanger som er fire tommer, mens brannvesenet har 2,5-tommer. Det gir oss mye større overføringskapasitet enn brannvesenet, det vil si at vi har mer vann og slokke med.
– Frivillig tvang
– Du synes det gikk litt tregt med å komme i gang i dag, skulle du ønske at dere hadde flere øvelser?
– Vi øver bare to dager i året, derfor det blir litt på hælan. Det er på grunn av midler og litt forskjellig. Så ja, vi skulle gjerne øvd oftere for å være mer forberedt, men kanskje er svaret likevel nei, for det er frivillig tvang det her. Vi er utpekt til en rolle i samfunnet, og vi blir tatt ut av dagliglivet og jobben.
Hele styrken på litt over 20 personer er innkalt, av dem har hele 16 møtt opp på det som for de aller fleste er vanlig arbeidsdag i september. De resterende har søkt om fritak.
– Vi er godt rustet og kjenner vår rolle
– Vi du si at et det er meningsfullt å være med i Sivilforsvaret som en del av beredskapen?
– Det er det jo selvfølgelig. En nylig avisartikkel viste til at Kari og Ola Nordmann ikke vet hva deres rolle er i en krisesituasjon, det var mye mer klart for folk under den kalde krigen. Sjøl om vi øver lite, vet vi veldig godt hva vår rolle vil være hvis noe skulle skje.
– Hva er den viktigste rollen til Sivilforsvaret på Røros?
– Vi er den statlige utstrakte armen som kan bistå i slike situasjoner som blant annet det vi øver på i dag. Vi har godt mannskap og utstyr, og en fordel vi har, er at mannskapet vårt består av eldre og erfarne folk. Det tror jeg gjør at de er godt rustet til å håndtere ulike situasjoner de kan møte, sier Engan.
Alle kan bli rekruttert
I prinsippet kan hvem som helst bli rekruttert til å bli en del av Sivilforsvaret. Det eneste kravet er at en har normalt fungerende syn, hørsel og fysikk.
– Vi melder inn vårt personellbehov til Forsvarets personell- og vernepliktssenter, FPVS. Da får vi en tilbudsliste fra dem, deretter gjennomfører vi et rekrutteringsmøte med de vi ønsker. Hvis du kan jobbe og gå på skole og ikke har nedsatt syn eller hørsel, kan du rekrutteres inn i Sivilforsvaret.
Det sier Erik Klomsten, fungerende distriktssjef for Sivilforsvaret. Han har arbeidsplass i Trondheim, men tar gjerne turen til Røros for å vise fram Sivilforsvarets utstyr og lokaler til Fjell-Ljom.
– Ikke alle er like positive i starten
– Hvordan reagerer folk som blir rekruttert til Sivilforsvaret?
– Før var det jo mange militærnektere som kom til Sivilforsvaret. Men nå har vi hele spennet av befolkninga. Og det er nok noen som kanskje ikke er så positive i utgangspunktet, men etter at de har vært på kurs, endrer de seg fordi de samfunnsnytten i det vi gjør.
Da Røros kommune bygde nytt og beredskapssentral ved Havsjøveien, flyttet Sivilforsvaret fra Veksthuset og inn i de nye lokalene. Det er Klomsten godt fornøyd med.
Fått gode lokaler av Røros kommune
– Lagring og vedlikehold av sivilforsvarsmateriell er et kommunalt ansvar. Så er det staten som kjøper inn materiellet. Vi pålegger egentlig kommunen en utgift med å lage et lager og ha folk til å vedlikeholde utstyret her og Røros kommune har stilt bra lokaler til disposisjon for Sivilforsvaret, sier Klomsten når han viser rundt i de rundt 200 kvadratmeterne med lager, toalett og garderobe.
Først og fremst har vi brannslokkingsutstyr, det vil si flere brannpumper, slanger og lyngbrannutstyr som brannsmekkere. Fordi Røros er et verdensarvsted, har Sivilforsvaret her en atskillig større kapasitet til slokking, uten at Klomsten ønsker å avsløre presis hvor stor kapasitet de har. Det er fortrolig informasjon.
Nye og bedre uniformer
Mange forbinder Sivilforsvaret med grå og gjerne litt uformelige uniformer. Her har det imidlertid skjedd en stor forbedring, forteller Klomsten. I dag har de mørkeblå uniformer av høy kvalitet. Å kle opp én sivilforsvarsperson koster rundt 15.000 kroner.
– Det er prisen for det personlige utstyret, ja. Og uniformen er mer vel mer solid enn det Forsvaret bruker med tanke på tykkelse, luftemuligheter og penetrering, som vi kaller det. Det vil si at blod ikke skal kunne trenge gjennom. – Og så kommer vernedrakt for CBRN i tillegg, forklarer Klomsten.
Gjør radioaktive målinger på Røros
CBRN er en forkortelse for kjemiske (C), biologiske (B), radiologiske (R) og kjernefysiske (N) trusler og farer. Det dreier seg med andre om alt fra virus og mikroorganismer til kjemiske stridsmidler og giftstoffer.
– Vi har en egen selvstendig avdeling på fire personer på Røros som måler radioaktivitet. De er ute og gjør målinger tre ganger i året på tre forskjellige steder er for å se årstidsvariasjoner.
De tre stedene ligger ved Doktortjønna på Røros samt på to steder i Brekken og Glåmos. Sivilforsvaret gjør målingene for å best mulig kunne sikre befolkninga dersom det skulle skje en atomhendelse.
– Vi måler årstidsvariasjoner. Dersom det kommer radioaktivt nedfall over Røros, skal vi vite hva resultatet er. Da må vi vite hva strålingsnivåene var før hendelsen for å kunne angi verdien på strålingsnivået etter en hendelse.
Øver mer på krisesituasjoner
Klomsten understreker at Sivilforsvaret stort sett har øvd på ulike scenarioer i fredstid, som for eksempel skog- og lyngbranner, men at det i det siste har det vært mer søkelys på krisesituasjoner.
– Det har med hele verdensbildet, og Ukraina spesielt, å gjøre. I tillegg har du Midtøsten. Konfliktene har gjort at Norge øker beredskapen. Forsvaret har fått økte bevilgninger over statsbudsjettet, og det vil sannsynligvis også bli en styrking av den sivile beredskapen. Det kan bety at vi kanskje må rigge oss på en annen måte, for eksempel at vi øker styrken her til 60 personer, sier Klomsten og understreker at dette er bare noe han tror kan bli en mulighet.
Tidligere har Røros hatt betydelig flere sivilforsvarspersoner, men på grunn av fredstida, ble styrken kraftig nedskalert.
Flere rørosinger kan bli rekruttert
– For det meste besto Sivilforsvaret av 120.000 personer, i dag er det 8.000 på landsbasis. Og husk at historisk sett, har vi hatt rundt 100 sivilforsvarspersoner på Røros. Egentlig holdt Røros på å bli strøket fra kartet vårt, men sånn har det heldigvis ikke blitt. Nå tror jeg på en opprusting og rekruttering av mer personell, sier Klomsten.
Dermed er det altså mulighet for at flere rørosinger de neste åra kan bli rekruttert til den sivile beredskapen.
Personell i Sivilforsvaret har tjenesteplikt til fylte 55 år. Mange blir rekruttert allerede når de er i tjueåra. Får noen helseproblemer i løpet av tjenestetida, blir de dimittert. Gravide får permisjon fram til barnet er ett år. I likhet med Forsvaret utgjør den maksimale tjenestetida 570 tjenestedøgn. Ifølge Klomsten er det svært sjelden at noen oppnår maksimal tjenestetid.
