– Man kan trygt slå fast at statsforvalter ikke tar vare på landbruket, da reindrifta stadig får bryte lovverket uten at det gripes inn

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsforvalteren i Trøndelag har ilagt det svenske reinbeitedistriktet Ruvhten tvangsmulkt på 863.051 kr på grunn av den ulovlige beitinga ved Femunden.

Dette var selvsagt helt riktig av Statsforvalteren å gjøre om svenskene ikke har beiterett der, og dette er et verdifullt og nødvendig beiteområde for Femund sijte/reinbeitedistrikt om vinteren.

Det som er mer uforståelig er hvordan Femund sijte/reinbeitedistrikt i Norge får holde på med ulovlig beite på bønders innmark i lange perioder, utenfor beitedistriktet. Dette uten at statsforvalter kommer med pålegg om utdriving og påfølgende bøter. Det er helt nødvendig at dyrkajorda til bøndene får ligge i fred i og utenfor sesong, om man skal klare å opprettholde produksjon og selvforsyning.

Eksempelvis hadde vi her på Røros vestre nå i høst/vinter, gående rein på innmarka i tre måneder sammenhengende, uten at statsforvalter kom med hverken pålegg om utdriving eller bøter for overtredelse av loven.

Årsaker til at dette ikke blir gjort, påståes fra statsforvalter å være: For lite snø. For lite mannskap. Reinens natur.

Utilgjengelige beiteområder – med det menes blant annet nordsida av Aursunden – hvor man altså har to høyesterettsdommer på at man ikke har beiterett, men allikevel bruker dette som argument for ikke å forlange utdriving av rein på helt andre steder utenfor beitedistriktet. I tillegg argumenteres det med at reinen ikke er flyttet utom distriktet med forsett. Vel, når man ikke klarer å holde reinen slik noenlunde innenfor distriktet og det flyter helt ut over store områder i mange måneder, kan man vel diskutere om det er forsettlig eller ikke...

I saken mot de svenske reineierne, truer Statsforvalteren med tvangsutdriving med helikopter. Man har altså virkemidler og man er villig til å bruke dem umiddelbart når det gjelder svenskene. Den samme statsforvalteren har argumentert til undertegnede i flere år om at man ikke har virkemidler til å pålegge utdriving av rein utenfor beiteområdet.

Er dette likhet for loven?

Statsforvalteren i Trøndelag har ansvaret for å følge opp at også reineierne i Femund sijte holder seg innenfor beitedistriktet. Det er deres plikt, og kun de har myndighet til å sette inn tiltak. Om ikke vi har en statsforvalter som tar dette på alvor, er det i praksis fritt fram for reindrifta å ta seg til rette på alle eiendommer. Da er den norske rettstat på ville veier.

Så er det selvsagt slik at det her er dyr vi har med å gjøre. At det kommer over streifdyr kan skje – og det tåler vi – så lenge de hentes tilbake i rimelig tid, før de rekker å ødelegge dyrkamarka. Problemet nå er at det brukes store områder utenfor beitedistriktet systematisk, tusentalls rein beiter utenfor distriktet årlig. Dette gjelder ikke bare her i Røros. Os, Tolga, Holtålen og Gauldalen er også berørt av det samme problemet.

Reindriftsdirektøren sier selv at de har plikt til å ta vare på både reindrift og landbruksnæringa. Man kan trygt slå fast at statsforvalter ikke tar vare på landbruket, da reindrifta stadig får bryte lovverket uten at det gripes inn.

Den eneste løsningen statsforvalteren ser for seg er at dyrkamarka utenfor beitedistriktet gjerdes inn med reingjerde av grunneieren. Ifølge Statsforvalteren kan grunneier få tilskudd til dette.

Hvorfor går vi ikke med på det? Fordi:

1. Om vi sier ja til det, har vi tatt på oss ansvaret om reinen kommer utenfor distriktet, og det vil i praksis være fritt frem på alle eiendommer for reineierne.
2. Det vil bli et voldsomt vedlikeholdsarbeid/kostnad som tilfaller grunneier.
3. Enten det er inngjerding av teiger eller sperregjerder, ser vi at det er store utfordringer med å holde gjerder tett, da det er mye trafikk av folk, grinder blir ståendes åpent og så videre. Reinen må gjetes i tillegg, det ser vi at ikke blir gjort i tilstrekkelig grad idag heller av reindrifta. Dermed vil dette arbeidet falle på oss grunneiere.
4. Om man gjerder inn den mest utsatte dyrkamarka utenfor distriktet, slik Statsforvalteren foreslår, vil problemet flytte seg lenger unna, enda flere bønder blir rammet. Man løser ingenting med dette.

Beitegrensene må overholdes. Reindrifta må ansvarliggjøres. Det er de og kun de som har ansvar for å holde reinen innenfor distriktet. Statsforvalteren må gripe inn når det sklir ut, slik det har gjort de siste årene.

Kort sagt, det må være likhet for loven.