– Den så helt forvirra ut

Marianne Myrvang var sammen med mannen Inge på hytta. Hun stakk innom dem på nabosetra, bare et steinkast fra hytta til ekteparet.

Den kom fra intet

– Vi satt i solveggen og kosa oss og prata, men så var det på tide å gå hjem. Jeg hadde ikke før kommet rundt hjørnet på setra, før jeg kjente noe som kom oppå skuldrene på meg og klorte seg skikkelig fast. Jeg kjente fjær som flagra rundt hodet på meg. Det var noe tungt, så jeg datt framover og ned i graset. Det som hadde klort seg fast på ryggen min, fór nå av og sto i bakken rett foran meg. Det var da jeg oppdaga at det var en ørn, sier Marianne Myrvang, som ikke ble et lett bytte for rovfuglen.

Hun sier hun ikke rakk å tenke på hva det kunne være som angrep henne.

– Jeg tenkte vel først på at noen skulle skremme meg og drive gjøn med meg, men det var også lite sannsynlig akkurat der og da. Da det begynte å flagre fjør rundt hodet på meg, skjønte jeg kanskje at det var en stor fugl.

Hun sto der på knærne, med ørna i en liten skråning en og en halv meter foran henne.

– Den så helt forvirra ut, ler Marianne.

Møtte sin overkvinne

– Den så ganske dum ut der den sto. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, og dermed hylte jeg på hjelp. Det tok ikke lang tid før mannen Inge kom springende, heldigvis. Ørna hang slapt med vingene. Det hadde nok tatt på å prøve å få med seg byttet opp i lufta.

Ektemannen hadde revet med seg en kvist og fikk jaga den vekk. Ørnen flytta seg ikke før den ble jaga vekk. Da flytta den seg bare på andre siden av gjerdet. Og der satt den på en stein resten av kvelden.

Ekteparet Myrvang har aldri sett ørn der tidligere, og den kom som ut av intet. De dro ned på legevakta i Ålen. De på nabosetra kunne fortelle at den hadde sittet på fjøstaket hele dagen etter også.

– Ikke hadde vi fiska, og ikke hadde det vært noen kadaver liggende i nærheten, heller. Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt har sett ørn ved Båttjønnvollen tidligere, sier Marianne Myrvang.

Det ble fire godt synlige merker på ryggen hennes.

– Det ene hullet på skuldra var veldig dypt, så det gikk ikke an å sy. Og et annet har blitt styggere, men nå skal jeg ned på legekontoret igjen, så får vi se hvordan det går, sier ørnens offer, Marianne Myrvang.