Får et av Norges største reservebatterier

– Strømutfall koster oss mye penger. Kostnaden er 50-250.000 kroner hver gang – avhengig av når det skjer – selv ved et kort utfall. I tillegg ønsker vi å jevne ut forbruket når vi har strømtopper, sier driftsleder Ola Hilmarsen om bakgrunnen for ønsket om å installere et slikt system.

 Strømutfall koster

Ifølge Hilmarsen er planen å installere et batterisystem på 1 megawatt (MW).

– Da kan vi i prinsippet drifte meieriet i én og en halv time. Det skal vi kunne gjøre hvis strømmen blir borte lenge og vi har fullada batterier. Batteriene skal lades opp igjen i løpet av én time, sier Hilmarsen.

Selv om systemet også skal takle lengre strømutfall, er det de korte som skaper mest hodebry i dag, og som de ønsker å gjøre noe med.

– Vi hadde fire strømutfall fra mai til nå, og selv et strømutfall på ett sekund medfører to timers stopp før vi klarer å få i gang alt igjen. I tillegg får vi svinn. Hver gang vi får strømutfall, må vi starte opp igjen maskiner, uavhengig når på døgnet det skjer, sier Hilmarsen.

Tanken er at batterisystemet skal levere strøm i perioden nettet faller ut, og det vil kunne ta over og levere all strøm meieriet trenger i løpet av noen millisekunder.

Jevner ut toppene

Meieriet planlegger å høste flere fordeler enn bare reservestrøm når anlegget kommer i drift.

– Vi ønsker å jevne ut effekttoppene i forbruket vårt for å bidra til en lavere belastning og samtidighet i lokalt nett. Det skal også kunne hentes strøm ut fra batteriene når det er dyrt og lades opp når det er billigere, sier Hilmarsen.

Utover å trygge strømforsyningen på meieriet og utjevne effekttopper, vil systemet også kunne kobles opp som reservekraft i markedet for frekvensregulering.

– Da kan vi levere ut fra vårt system, hvis det oppstår frekvensforstyrrelser, og dette får du betalt for i dag som regulator i markedet, forklarer Hilmarsen.

Får eget hus

Det kreves mye utstyr for å etablere et slikt system.

– Til sammen veier batteriene over ti tonn. Det er tre batterirack som er kobla sammen. I tillegg kommer et styringsskap på to tonn, sier Hilmarsen.

Planen er at batteriløsningen skal stå klar på nyåret. For å få plass til batteriene og tilhørende styringssystemer må Rørosmeieriet sette opp et nybygg.

– Vi må sette opp et eget hus, også blir det noe kabling og graving, sier Hilmarsen.

Prosjektet kan gjennomføres takket være støtte fra Enova, og med systemet på plass blir Rørosmeieriet en av få bedrifter med fullskala reservestrøm.

– Det finnes ikke mange slike anlegg i verden i dag, sier Hilmarsen.