Rørosmeieriet investerer 15 millioner kroner i det som blir Norges fjerde største reservebatteriløsning, og som skal drive hele meieriet ved strømstans.
– Strømutfall koster oss mye penger. Kostnaden er 50-250.000
kroner hver gang – avhengig av når det skjer – selv ved et kort utfall. I
tillegg ønsker vi å jevne ut forbruket når vi har strømtopper, sier driftsleder
Ola Hilmarsen om bakgrunnen for ønsket om å installere et slikt system.
Annonse
Strømutfall koster
Ifølge Hilmarsen er planen å installere et batterisystem på
1 megawatt (MW).
– Da kan vi i prinsippet drifte meieriet i én og en halv
time. Det skal vi kunne gjøre hvis strømmen blir borte lenge og vi har fullada
batterier. Batteriene skal lades opp igjen i løpet av én time, sier Hilmarsen.
Selv om systemet også skal takle lengre strømutfall, er det
de korte som skaper mest hodebry i dag, og som de ønsker å gjøre noe med.
– Vi hadde fire strømutfall fra mai til nå, og selv et
strømutfall på ett sekund medfører to timers stopp før vi klarer å få i gang
alt igjen. I tillegg får vi svinn. Hver gang vi får strømutfall, må vi starte
opp igjen maskiner, uavhengig når på døgnet det skjer, sier Hilmarsen.
Tanken er at batterisystemet skal levere strøm i perioden
nettet faller ut, og det vil kunne ta over og levere all strøm meieriet trenger
i løpet av noen millisekunder.
Annonse
Jevner ut toppene
Meieriet planlegger å høste flere fordeler enn bare
reservestrøm når anlegget kommer i drift.
– Vi ønsker å jevne ut effekttoppene i forbruket vårt for å
bidra til en lavere belastning og samtidighet i lokalt nett. Det skal også
kunne hentes strøm ut fra batteriene når det er dyrt og lades opp når det er
billigere, sier Hilmarsen.
Utover å trygge strømforsyningen på meieriet og utjevne
effekttopper, vil systemet også kunne kobles opp som reservekraft i markedet
for frekvensregulering.
– Da kan vi levere ut fra vårt system, hvis det oppstår
frekvensforstyrrelser, og dette får du betalt for i dag som regulator i
markedet, forklarer Hilmarsen.
Får eget hus
Det kreves mye utstyr for å etablere et slikt system.
– Til sammen veier batteriene over ti tonn. Det er tre
batterirack som er kobla sammen. I tillegg kommer et styringsskap på to tonn,
sier Hilmarsen.
Planen er at batteriløsningen skal stå klar på nyåret. For å
få plass til batteriene og tilhørende styringssystemer må Rørosmeieriet sette
opp et nybygg.
– Vi må sette opp et eget hus, også blir det noe
kabling og graving, sier Hilmarsen.
Prosjektet kan gjennomføres takket være støtte fra Enova, og
med systemet på plass blir Rørosmeieriet en av få bedrifter med fullskala reservestrøm.
– Det finnes ikke mange slike anlegg i verden i dag, sier
Hilmarsen.