«Det ble ikke riktig fordi det var feil»

Dette tallmaterialet skal ligge til grunn når politikerne skal bestemme om Glåmos skole har livets rett eller ikke.

Skal man legge ned en skole og dermed ramme et lokalsamfunn, så bør i hvert fall tallgrunnlaget som politikerne skal bruke for å fatte ei beslutning være korrekt.

Tall fra kommunen viser at elevtallsutviklinga ved Røros skole er svakt synkende fram mot 2030. Samtidig viser de nye tilsvarende oppdaterte tallene for Glåmos skole ei økning fra 20 elever i 2022 til 27 elever i 2030.

Det vil si at hvis man ikke gjør noe ved Røros skole, vil sannsynligvis skolen innfri lærernormen i løpet av de neste årene på grunn av en nedgang i elevtallet. 

Da vil det virke svært pussig å samtidig legge ned den skolen som har best elevtallsutvikling i samme periode.

Det er noe paradoksalt i innsatsen som er lagt inn for å utrede boplikten i kommunen gjennom en årelang prosess og utallige høringsinnspill, for så å ende opp med ingen reell endring. Samtidig som man sløyfer Glåmos skole i ei timinutters saksbehandling basert på feil tall i formannskapet. 

Signaleffekten dette gir innbyggerne i grendene om hvor viktig Røros sentrum er versus Glåmos og Brekken er påtakelig.

I saken om boplikt ble det snakket varmt om bolyst, aktivitet og «lys i glasa». Gjelder dette bare for Røros sentrum? 

For legger man ned Glåmos skole, blir det svært lite av dette i grendene rundt Aursunden.

Å legge ned en grendeskole er en fallitterklæring for en kommune som kjemper mot demografispøkelset, og det kan være tunga på vektskåla som gjør at kommunen mister flere unge barnefamilier enn de klarer å rekruttere.

Det har vi ikke råd til å la skje.