– Blir du med ut for å båle?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lørdag 18. januar blir det bål i bygder og byer over hele landet, og jeg vil gjerne invitere deg med ut.

Endelig er vi inne i Friluftslivets år – året hvor alle skal få finne sin friluftsglede. Selve startskuddet går 18. januar. Da arrangeres «Hele Norge båler», med store og små bålarrangementer over hele landet. Denne dagen skal vi samles rundt bål og bålpanner i hager og parker, i skog og hei, på fjell og langs fjord, og sammen skape varme og inkluderende møteplasser midt i mørketida.

 «Blir du med ut for å båle?», skrev jeg til to venninner en kald kveld i desember. Jeg elsker å fyre bål og å være sammen nettopp her, ved bålet. Derfor inviterer jeg til bålfyring så ofte jeg kan. Denne gangen møtes vi ved ei furu nær fjorden, en helt vanlig onsdag kveld, etter jobb og familietid. Sekken er pakket med varme klær, fyrstikker, ved og noe varmt på termosen.

Bålet fyres opp, og vi setter oss rundt det på hvert vårt reinskinn. Stille blafring og knitring fra bålet høres, og tre par øyne stirrer fredfullt inn i de gulrøde flammene. Både skuldrene og roen senker seg, og ingen av oss vil være noe annet sted enn akkurat her.

Hva er det ved bålet, som vi tiltrekkes av og samler oss rundt?

Kanskje er det lukta av bålrøyk, den lune varmen som tiner oss opp og roen ved å se flammene bevege seg. Bålet krever ingenting av oss, annet enn at vi holder det i live. For meg er det et fristed hvor jeg bare kan være. Til stede her og nå, i naturen, i fellesskapet og i meg selv.

Det er fascinerende å tenke på at denne ilden som brenner mellom oss under furua ved fjorden, er den samme som varmet de første menneskene. Fra bålkunstens oppdagelse og til i dag, har bålet vært en kilde til lys, varme og fellesskap. Å holde liv i glørne har vært helt nødvendig for å overleve.

Når vi sitter her ved bålet under furua, er det for kosens skyld. Men er det også for å knytte oss til røttene våre? Det opprinnelige, ekte og enkle. Jeg tror det. Kanskje er tiltrekninga til bålet, noe som ligger nedarvet i oss.

I samisk kultur er dolasteapmi (båling) et vanlig ord for å fyre bål. Å båle betyr nettopp å samles rundt bålet ved ildstedet, árran. Her inviteres vi inn i et sosialt fellesskap, og færre steder er fellesskapet varmere og romsligere enn rundt et bål, hvor det alltid er plass til én til. Kanskje også lage og dele mat sammen, som er stekt, grillet eller kokt på bålet. Bålet gjør ikke forskjell på folk og her det plass til alle matkulturer. Nå er jo heller ikke bålet noe særegent norsk. Over hele verden fyres det bål, og det binder oss på en måte sammen.

I Friluftslivets år skal vi inkludere alle, uansett bakgrunn, kultur, erfaringer eller forutsetninger, hvor vi alle finner noe ved friluftslivet som passer for oss. I aktivitetskalenderen på friluftslivetsår.no er det bålarrangementer over hele landet som du kan bli med på. Og hvis du vil be med deg noen for å lage deres eget bål, er det kanskje bare en enkel invitasjon som skal til.

Hvem vil du båle med?

– Det har vært de to mest spennende ukene i mitt liv