Bakrus med Robek

Dette er et leserinlegg. Meninger i teksta står for skribentens regning. 

Ordfører Isak Busch uttaler til lokalpressen, som svar på at kommunen har havnet på Robeklista, «at de i alle fall ikke har drukket opp pengene.» Det er det nok ikke mange som har mistenkt, men det kan definitivt stilles spørsmål om pengebruken har vært edruelig. Kommunens driftsinntekter er på 683 millioner. «Røros er ikke en fattig kommune,» uttalte Håvard Moe i KS, til politikerne på Røros og videre: «Dere har pengene, men greier ikke å styre dem.» Bakrusen vil merkes for rørosingene i lang tid.

Glåmos skole 

Robek er et offentlig register over kommunene i Norge med dårligst økonomisk styring. For andre gang har Røros havnet på skammens liste, og er satt under administrasjon.

Så sent som 20. juni, uttaler kommunedirektøren i kommunestyremøtet i forbindelse med vedtak om nye store låneopptak; «vi e itt på Robek enda.» Åtte dager senere, den 28. juni var vi på Robek. 

Den uttalelsen inngir ikke akkurat tillit. Den setter sommelen med å få skiftet vinduer i Glåmos skole i et grelt lys. 30. mai vedtok kommunestyret at vinduer skal skiftes. Snart tre måneder har gått, ingenting har skjedd. Å skifte vinduer i desember er kanskje ikke det mest hensiktsmessige, hverken for elever, lærere eller for strømregninga. Kommuneadministrasjonen unnskylder seg med at det må gjøres en budsjettjobb for tiltaket. Det burde i alle fall ikke ta flere måneder. De fleste skjønner at det er mest hensiktsmessig å drive vedlikehold på en skole om sommeren. Man skulle kanskje tro at det å få satt i gang med å skifte vinduer sammen med bygdelaget ville skape entusiasme og glede? Kanskje burde flere i den sentrale kommuneadministrasjonen bo i kommunen de jobber i, for å føle en sterkere tilhørighet?

Hvem styrer Røros 

Situasjonen vi nå opplever bør reise en diskusjon om styringen av Røros kommune. Grunnpilaren i vårt lokaldemokrati er at de folkevalgte organene fatter vedtak, bestiller og kontrollerer, mens kommunedirektør med sine fagfolk er premissleverandører, utredere og utførere. Det er kommunedirektørens oppgave å sørge for at de aktuelle tjenestene leveres, med den kvalitet og pris kommunestyret har bestemt. Vedtak i kommunestyret skal selvsagt prioriteres og følges opp. Den 26.11.2023 uttalte kommunedirektøren følgende til lokalpressen: «Administrasjonen klarer ikke å oppfylle ønsker og prioriteringer fra politikerne innenfor de økonomiske rammene.» «Det er mål og prioriteringer som vi fanger opp fra politisk ledelse og i politiske vedtak, som rett og slett ikke lar seg gjennomføre.» En ganske så oppsiktsvekkende uttalelse, men hensikten var nok å kommunisere at nå er økonomien dårlig. Men hvorfor ble ikke dette kommunisert før kommunevalget, knappe to måneder tidligere? Ble viktig økonomisk informasjon holdt tilbake? Så må man spørre seg hvorfor kommuneadminsiatrasjonen innstiller på å ta opp nye lån i 2024, gitt den kritiske økonomiske situasjonen?

Lånt over evne

Hadde man som privat bedrift lånt store summer få dager før man ble satt under administrasjon av banken eller et bostyre, hadde man måttet tåle ramsalt kritikk eller til og med straffeforfølgelse. Nå argumenteres det med at høy rente er hovedårsaken, sammen med uforutsette pensjonskostnader. Røros kommune har nå en gjeld på ca. 900 millioner kroner. At man må betale renter når man låner penger burde ikke komme som noen overraskelse. I år har kommunen 39 millioner i renteutgifter, allikevel fortsetter kommunen lånefesten. Renta har økt gradvis siden høsten 2021. Renteøkning var spådd fra 2019. Det har ikke manglet på advarsler.  

Robek tur/retur 

Det er per dags dato kun 21 kommuner i Norge som er på Robek, av totalt 357. Vi må heller ikke glemme at Røros kommune var på Robek fra 2014 til høsten 2017. Det er kun et par kommuner i landet som har greid den negative bragden med å havne der for andre gang. 

I 2019 startet den ekspansive pengebruken. Da smalt kommunen til og kjøpte Reiselivets hus og brente av 8 millioner kroner med en helt merkelig begrunnelse om «målrettet utvikling og aktivitet i sentrum.» Andre eiendommer skulle selges for å finansiere kjøpet, men det skjedde aldri. Beredskapssenteret skulle først koste 45 millioner, så 72 millioner, men sluttregninga endte på 125 millioner. 

Eldresenteret på Øverhagaen er den største enkeltinvesteringa. Rett under 300 millioner. Visst har det blitt fint, men kunne man ha bygd rimeligere? Hvorfor argumenterte ledelsen i kommunen i juni med at det gamle legesenteret må rehabiliteres og ytterligere millioner lånes, med begrunnelse om at det haster med å få tilbake plassen som legesenteret bruker på Øverhagaen, når det står en hel tredjeetasje ledig? Et annet moment er at kommunen nå har svært begrensede ressurser til å ansette nye pleiere, som naturlig må til om mange nye plasser skal opprettes. Eldre og pleietrengende kommer dessverre til å få det vanskeligere fordi ingen har trukket hardt nok i nødbremsen.

Bakrus

Det blir enda flere hull i veiene våre og kommunale utgifter kommer sikkert til å øke, idrett og kultur må trolig nedprioriteres. Servicenivået i kommunen vil gå ned. Selv om ikke pengene er «drukket opp» vil alle merke bakrusen. Det må nå vurderes om vi har tilstrekkelig og riktig kompetanse i administrasjonen, og om det kan jobbes smartere, hvis ikke er jeg redd for at Robek blir en langvarig og svært uheldig tilstand for rørosingene. Festen er over, men bakrusen vil henge i lenge.