Ei framtid på Røros

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.   

Det må satses på barn og unge på Røros! Røros skal være et bra sted å bo for barnefamilier og vi må kunne ivareta de unge samfunnsborgerne. FAU Røros skole mener det er helt nødvendig med et godt tilbud i Røros grunnskole for å kunne skape en bærekraftig utvikling i samfunnet. Skolen er en stor læringsarena der barn og unge tilbringer mange timer i hverdagen. Det må prioriteres i kommunebudsjettet å kunne drifte skolen forsvarlig etter lovpålagt standard, det vil si å innfri lærernorm og grunnleggende ressurser etter behov i Røros grunnskole. Dette må prioriteres hvert år og legges en langsiktig plan for å innfri krav til lovlig drift. Skolens ledelse vet hva behovene er, virksomhetsleder sitter med de riktige tallene, oversikten over elever, ansatte og grunnleggende kostnader. 

Vi vet også at de lokale politikerne er blitt informert om den økonomiske situasjonen, at budsjettet ikke samsvarer med behovene. I mai 2024 inviterte FAU Røros til møte med politikere for å belyse situasjonen ved Røros grunnskole, og representanter fra FAU og flere foresatte fra Røros grunnskole har vært til stede under Kommunestyremøte 30. mai 2024. Vi i FAU Røros skole har tidligere påpekt at det økonomiske og juridiske ansvaret ligger hos skolens eier, kommunen, for å sikre grunnskoleopplæringa i kommunen. Det betyr at de folkevalgte i Røros skal sikre alle barn i Røros kommune en god grunnskole. Det er også slik at kommunen og fylkeskommunen skal sikre at elevene får tilbud etter ny opplæringslov fra høsten 2024, med behov for «Tilpasset opplæring» (kapittel 11 i Opplæringsloven). Det er utrolig viktig å huske på at for at den «kabalen» skal gå opp, må det sikres nok ansatte, pedagoger og assistenter. Vi må sikre at elever og behov blir fulgt opp på den store hovedskolen på Røros, ellers skjønner man at det vil ha store og uheldige ringvirkninger for hele skolemiljøet, og for skolen som læringsarena i samfunnet.

Frykter dårlig kommuneøkonomi går ut over skolesatsinga

Hva er en bærekraftig framtid? En kjent definisjon for bærekraftig utvikling lyder slik: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Er ikke skolesatsing en veldig viktig faktor for å få en bærekraftig utvikling i et samfunn? For å skape en bærekraftig utvikling nevnes gjerne tre områder vi må jobbe innenfor: klima og miljø, sosiale forhold og økonomi. Vi er alle klar over at kommuner i Norge opplever en krevende økonomisk tid, med tøffe avveininger og avgjørelser, inkludert Røros kommune som er på ROBEK-lista. I forslaget til statsbudsjett vil regjeringa øke overføringa til kommunene med 6,8 milliarder kroner, men det ser ikke ut til at det er øremerkede midler. Da blir det opp til hver kommune hvor midler skal benyttes. 

Fredag innkalte kommunalministeren Erling Sande til krisemøte vedr. kommuneøkonomien (Utdanningsnytt). Her ble det lovet mer penger til kommunene, men dette ble ikke tallfestet. Kommunesektorens organisasjon (KS) sier den økonomiske situasjonen i kommunene er alvorlig (NRK Innlandet). KS budsjettundersøkelse viste forrige fredag at kommunene manglet 10 milliarder kroner på sine budsjetter, og siden er det blitt belyst at de mangler mer. 

Som foresatte i Røros grunnskole er vi veldig redde for at skolen ikke blir tilstrekkelig prioritert i budsjettet, nå som Røros er på ROBEK-lista, noe som vil få store ringvirkninger både for elever, ansatte og samfunnet rundt. 

Vi har nylig fått et flott oppgradert bibliotek, men det må da være meninga at de yngste i befolkninga på Røros skal få god leseopplæring og glede av å kunne nyttegjøre seg av biblioteket? Vi snakker om å kunne ta vare på hverandre, de grønne hjertene vi ønsker å vise, og tiltak for bedre psykisk helse blant unge i skolen og samfunnet. Det er mye en skal lære seg for å bli en god samfunnsborger, og det er tøffe utfordringer de unge står overfor med tanke på å kunne tilpasse seg i samfunnet og hvilket press sosiale medier og miljøet rundt kan bety i dag. 

«Plan for et trygt og godt skolemiljø» ble revidert og vedtatt i 2021 som et verktøy for forebyggende arbeid og håndtering av mobbing. Hvordan skal man klare å følge opp slike planer, dersom det ikke sikres nok ressurser i skolen til å gi elevene en trygg skolehverdag med forutsigbarhet? 

Kjære politikere i kommunen, hvordan kan vi sammen forebygge utenforskap og skape gode læringsarenaer med inkludering, dersom det mangler store ressurser til å følge opp elevene i den største grunnskolen i kommunen?