Jakt heller på kråka

I helga bestemte Østsida utmarkslag å totalfrede rypa i sitt område før årets jaktsesong. Feragen fjellstyre sa også nei til rypejakt.

Årsaken er for få ryper. Østmarka utmarkslag håper at de lokale fjellstyrene rundt dem følger etter og totalfreder rypa i ett år til.

Allerede for snart 20 år siden fikk deltakerne på et jegerkurs følgende beskjed: «Jakt heller på kråka og skjæra, de er det rikelig av og jakttida er lang.»

Li- og fjellrype kom inn på den lite attraktive rødlista i 2015. I 2021 ble den strøket av lista. Ei fornuftig og bærekraftig forvalting var forklaringa på at bestanden hadde tatt seg opp på et nivå der en igjen kunne høste forsiktig av den.

Samtidig advarte forskerne mot klimaendringer som en trussel mot rypa. Klimaendringene vi har sett så langt, er sannsynligvis bare en forsmak på hva vi har i vente. Også temperaturen her i fjellet vil stige. Professor i biologi, Dag O. Hessen, har vist til at virkningene av klimaendringene vil være størst for de artene som har en alpin og polar «nisje».

Stengt jakt gjør at mange heller ikke i år får høstens etterlengtede og spenningsfylte naturopplevelse i fjellet. For fjellstyrene betyr det tapte kroner og dårlig økonomi.

I forbindelse med en sak om rypetaksering, sa leder for Øvre Haldalen utmarkslag nylig til Fjell-Ljom at det er mange meninger og teorier om rypebestanden, «men en ting er sikkert: den rypa som blir skutt i år, legger ikke egg neste år.»

Å jakte på en bestand uten god nok tilvekst er en kortsiktig tilfredsstillelse av spenning og klingende mynt, og ikke en god strategi for bærekraftig forvaltning av bestanden. 

I et kjent psykologisk eksperiment, den såkalte Marshmallow-testen, får forsøkspersonene én marshmallow. De kan spise den, men hvis de venter, vil de få to. Altså en større, men utsatt belønning.

Ellers har vi jo alltids kråke og skjære.