Krever mer kollektiv-midler fra staten:
– Må bidra med et nasjonalt økonomisk løft
Guri Heggem, Nestleder hovedutvalg Samferdsel, SP, i fylkeskommunen og Ole Herman Sveian, Gruppeleder for Senterpartiet i Trøndelag
Click to add byline
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Når vi verken kan eller skal kjøre bil, er kollektivtrafikken avgjørende
for at vi skal kunne arbeide og bo – der vi vil – i hele Trøndelag.
Kollektivtrafikken er en grunnleggende del av vår offentlige infrastruktur,
hver dag året rundt. Da må vi også som nasjon sørge for at dette tilbudet både
er bærekraftig og rettferdig.
En grunnleggende del av samfunnet
Kollektivtransporten
er en bærebjelke i vårt samfunn. Kollektivtrafikken tar deg til og fra jobb og
skole, ferie og helgebesøk i hele Trøndelag. Kollektivsystemet vårt omfatter
bussruter, bestillingstransport, skoleskyss og flere andre løsninger som gjør
at du kan flytte deg fra et sted til et annet.
Mange
lokalsamfunn er avhengige av fylkeskommunale ferge- eller båtruter. I Trøndelag har vi mange fergesamband, både ut
til øysamfunnene og over fjordarmer. Dette rutetilbudet er avgjørende for
bosetting og næringsutvikling, og ikke minst; sikre at innbyggerne får hjelp
når de trenger det som mest.
Gjennom
samarbeidet mellom kommunen, fylket og staten i Byvekstavtalen, ser vi at når vi
øker finansieringa av kollektivtilbudet, vil flere bruke det. Når resultatene
er så gode i våre mest sentrale strøk, bør det brukes som en inspirasjon for å
få til gode løsninger også utenfor byvekstavtaleområdene.
Kollektivtrafikken
er avgjørende viktig i vår nasjonale strategi for å redusere klimagassutslipp.
Det er et uttalt mål å ha et så høyt kollektivtilbud som mulig, med lavest
mulige billettpriser, for å fremme overgangen fra bil til kollektive
reisemåter. Jo flere som tar buss og setter igjen bilen enten hjemme eller på
en pendlerparkering, er bra for kloden. Et velfungerende kollektivtilbud er
like viktig i fredstid som i kriser, vi må kunne stole på at systemet fungerer
også når vi har størst behov for det.
Kollektivtilbudet koster – hvem tar regninga?
Kollektivtilbudet i
fylkene er satt ut på anbud med jevne mellomrom. I år har Trøndelag
fylkeskommune en opprinnelig plan om å gå gjennom og utlyse nye anbud for busstilbudet
i regionene våre. Dette har vi nå satt på vent ved å utløse opsjonene som
ligger i dagens avtaler. Kostnadsøkninga som vi har sett de siste årene i denne
sektoren har vært ekstremt stor:
– Generell
prisvekst: stor økning i kostnader knyttet til drivstoff, vedlikehold og lønn
– Investeringer
i ny teknologi: omlegging til fossilfri drift av busser og ferger er svært
krevende både mht. infrastruktur og materiell
– Digitalisering:
investeringer i billettsystemer, trafikkstyring og reiseplanlegging.
Skal vi i
Trøndelag opprettholde dagens tilbud, uten noen som helst forbedring eller
økning av tilbudet, må vi bruke mere penger. Dette er midler som vi enten må ta fra
andre tjenesteområder eller finansiere ved å låne mer penger. Det er store
summer det er snakk om; 50–80 millioner hvert år er et grovt, men forsiktig anslag.
Det er
avgjørende at disse tilbudene ikke blir nedprioritert i en stram
budsjetthverdag. Men med dagens økonomiske rammer for fylkeskommunen, har vi
ingen mulighet til å klare omstillinga til et bærekraftig kollektivtilbud. Vi
mener derfor at staten må bidra med et nasjonalt økonomisk løft ved å styrke
rammeoverføringene til fylkeskommunen tilsvarende kostnadsøkninga vi har på å
drifte kollektivtilbudet vårt. Det er avgjørende at vi investerer i
kollektivtransporten også utenfor byvekstområdet. Dette er ikke bare en
investering i infrastruktur, vi sikrer også en rettferdig og bærekraftig
utvikling i våre lokalsamfunn i hele Trøndelag.