Holtålen, en oase av bygdeoptimisme

Denne uka kan du lese om Jørgen Aas, en ung kar som har overtatt gården Vongraven i Ålen og investerer mange millioner kroner i å utvikle den. Dette er ikke den første forsidesaken fra Holtålen i sitt slag det siste året.

29. desember i fjor skrev vi om Solveig og Mattias som bygger småbruksdrømmen sin i Aunegrenda.

– Jeg gleder meg så «gæli» til vi skal bo her. Jeg vil flytte så tidlig som mulig, og jeg orker ikke å vente til alt er ferdig, sa Solveig til oss.

2. mars skrev vi om Krister, skolesliteren som gjennom firmaet Fjell Hjelp skaper sin egen arbeidsplass ved å bistå sine sambygdinger med praktiske nødvendigheter som snøbrøyting, maling, plenklipping og mye mer.

13. juli skrev vi om Linda og Per-Erik som har etablert seg hjemme på gården der sistnevnte vokste opp og bygger et splitter nytt våningshus. De kunne fortelle om en ny giv i lokalsamfunnet.

7. september skrev vi om babyboom i Haltdalen. Om Vilde, Johanne, Ingrid Marie, Ragnhild, Ingvill og Monica som har etablert seg med partnere og barn i bygda.

– Det handler om innstilling. Man blir ikke hjelpeløs av å bo her, men mer «handy» og praktisk anlagt, sier Ragnhild Oftedal i den saken.

Det er ikke tilfeldig at så mange slike saker dukker opp på så kort tid i en så liten kommune. Det har skjedd noe i Holtålen.

I spørreundersøkelsen «Livet og framtida i Holtålen» i 2021 svarte 67 prosent av ungdom i alderen 12-19 år at de helt eller ganske sikkert ønsker å bo her i framtida. For aldersgruppene 20-24 og 25-34 var tilsvarende tall henholdsvis 96 og 93 prosent. Folketallet har så smått begynt å stige igjen, og i 2022 hadde kommunen sitt første år med netto fødselsoverskudd siden før årtusenskiftet.

Det er ikke så lett å peke på én eksakt årsak til dette, men det virker å ha blitt en realitet at Holtålen er en sprudlende oase av bygdeoptimisme i en verden der distriktene ellers fremstilles som hjelpeløse.

Det er med andre ord mer enn bare Hessdalsfenomenet å forske på i Holtålen.