Bjørgs hjørne:

– Banken har tjent 13 milliarder på å tyne livskiten ut av oss med gjeld

Bjørg Figenschou kommer med sine betraktninger i spalten «Bjørgs hjørne».
Publisert

Sannheten er ingen enkel ting. I sommer kom Laura (6) på tantebesøk. Hun sa:

– Har du så mange rynker fordi du er så gammel?

Jeg ble litt forvirra, trodde faktisk helt til da at jeg ikke var så vanvittig rynkete. Mora fortalte at på 6-årskontroll hos helsesøster hadde Laura vært eksemplarisk og svart på alt. Da de var ferdig, spurte Laura helsesøstra:

– Hvor høy er du da? Og hvor mange kilo veier du?

Juni var deilig. Men plutselig var det juli og sia har det regna hver dag. Nesten. Det er sjelden morsomt å pusse gamle vinduer som jeg har, særlig fordi jeg setter meg i solveggen på Trygstad hvis det kommer et solgløtt. Nå blir dobbeltvinduer satt inn allikevel. Det er nå ikke rare utsikta jeg har, heller, men det føles bedre når de er blanke.

Staten, det er meg! En av Ludvigene i Frankrike påsto det. Nå har jeg vært illsint på Norges Bank hver gang renta har gått opp. Mine rike venner jubler! Banken har tjent 13 milliarder på å tyne livskiten ut av oss med gjeld. Og de er stolte av det. Nå fikk jeg høre av et pålitelig menneske at staten = oss eier aksjemajoriteten i banken! Her er det noe mystisk! Jeg er ikke spurt engang.

I høst ville Arnfinn Strømmevold – Bør for mange av oss – feire 50 år som artist. Han ville ha med A. Spangen og meg som gjesteartister. Og vi ble med. Det gikk over all forventning. Noen Os-venner sier de har nominert oss til Oscar for beste birolle. Men nå har vi fått skrekken for å være inhabile. Det går på nattesøvnen. Vi kjenner altfor mange! Vi må begynne å passe på, og så er vi uenige om hvem av oss som kjenner flest! 17. mai på Sangerhuset, for eksempel, det må vi sikkert kutte ut. Men 17. mai uten Røros Sangforening og Olav Tryggvason! En skjebne verre enn døden.

Men tenk: Oscar! Da må vi heller ofre litt.

Aller første Elden tror jeg var i Gymsalen cirka '75-'80? Guri var lita og jeg ville spare barnevakt, så jeg tok med ei lita veske med bok og lommelykt. Husker hun mumlet:

– Jeg er sååå lei av å bli tatt med på alt mulig.

Men veska kom ikke fram! Vi var veldig begeistra begge to! Det var Arnfinn og Bertil og Steinar Folde, alle sang flott!

Powered by Labrador CMS