Bjørgs hjørne:
– Banken har tjent 13 milliarder på å tyne livskiten ut av oss med gjeld
Bjørg Figenschou kommer med sine betraktninger i spalten «Bjørgs hjørne».
Ingrid Hemming
Sannheten er ingen enkel ting. I sommer kom Laura (6) på tantebesøk. Hun sa:
– Har du så mange rynker fordi du er så gammel?
Jeg ble
litt forvirra, trodde faktisk helt til da at jeg ikke var så vanvittig rynkete.
Mora fortalte at på 6-årskontroll hos helsesøster hadde Laura vært
eksemplarisk og svart på alt. Da de var ferdig, spurte Laura helsesøstra:
– Hvor
høy er du da? Og hvor mange kilo veier du?
Juni var deilig. Men plutselig var det juli og
sia har det regna hver dag. Nesten. Det er sjelden morsomt å pusse gamle
vinduer som jeg har, særlig fordi jeg setter meg i solveggen på Trygstad hvis
det kommer et solgløtt. Nå blir dobbeltvinduer satt inn allikevel. Det er nå
ikke rare utsikta jeg har, heller, men det føles bedre når de er blanke.
Staten, det er meg! En av Ludvigene i Frankrike
påsto det. Nå har jeg vært illsint på Norges Bank hver gang renta har gått opp.
Mine rike venner jubler! Banken har tjent 13 milliarder på å tyne livskiten ut
av oss med gjeld. Og de er stolte av det. Nå fikk jeg høre av et pålitelig
menneske at staten = oss eier aksjemajoriteten i banken! Her er det noe
mystisk! Jeg er ikke spurt engang.
I høst ville Arnfinn Strømmevold – Bør for mange
av oss – feire 50 år som artist. Han ville ha med A. Spangen og meg som
gjesteartister. Og vi ble med. Det gikk over all forventning. Noen Os-venner
sier de har nominert oss til Oscar for beste birolle. Men nå har vi fått
skrekken for å være inhabile. Det går på nattesøvnen. Vi kjenner altfor mange!
Vi må begynne å passe på, og så er vi uenige om hvem av oss som kjenner flest!
17. mai på Sangerhuset, for eksempel, det må vi sikkert kutte ut. Men 17. mai uten
Røros Sangforening og Olav Tryggvason! En skjebne verre enn døden.
Men tenk: Oscar! Da må vi heller ofre litt.
Aller første Elden tror jeg var i Gymsalen cirka '75-'80? Guri var lita og jeg ville spare barnevakt, så jeg tok med ei lita veske
med bok og lommelykt. Husker hun mumlet:
– Jeg er sååå lei av å bli tatt med på
alt mulig.
Men veska kom ikke fram! Vi var veldig begeistra begge to! Det var
Arnfinn og Bertil og Steinar Folde, alle sang flott!