Nyttårstanker fra Knut Brandstorp
Knut Brandstorp (93 år ung)
Nils Kåre Nesvold
Click to add subtitle
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning
I disse dager ønsker vi hverandre
Godt Nyttår, med et vemog smil
om munnen.
Tror vi egentlig på disse fromme
ønskene når vi ser tilstanden på
vår lille klode, som regjeres av
hysteriske, sjølgode tyranner, der
ordet menneskeverd er fremmedord.
Syke, underernærte småbarn i flyktningkøer, voldtatte kvinner, barnesoldater, bomber og granater, nød.
Min generasjon har opplevd nesten hundre år med krig og elendighet. Den har kjempet for fred og frihet.
Nå må nye generasjoner ta over, slik at en troverdig nyttårshilsen kan runge over en fredfull verden.
Diktet under er hentet fra Arne Pasche Aasen enorme samling, og jeg håper han tilgir mitt «tjuvlån» fra sin lyrikkhimmel.
La diktet stå som en appell til oss alle!
«Din ungdom er gitt deg til odel og eie.
Du må ikke høkre den bort.
Men være den tro så den åker du pløyer kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper for den og er du den verdig, så blir den – så lenge du vil.
Din ungdom er skatten du aldri kan øde om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
men muldre i ørkesløs fred.
Du kan ikke spare på ungdommens krefter og ha dem til senere år, men bruker du dem skal du kjenne de vokser evinnelig år etter år.
Nå roper en verden. Vi trenger ditt hjerte, din evne ditt brennende sinn. Og fikk du din ungdom til odel og eie, så bruk den – sett kreftene inn!»
