– Sannheten er at en kommune alltid kan si nei til utbygging

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK har de siste ukene satt fokus på natur som forsvinner og kartlagt hele 44.000 inngrep i norsk natur de siste fem årene. De har gjennom egne dybdesaker og TV-serien «Oppsynsmannen» dratt i gang en høyst nødvendig debatt om hva som må til for å endre kursen.

Naturvernforbundet, med over hundre lokal- og fylkeslag i hele landet, har også merket den store interessen dette har medført. Vi opplever en stor medlemsvekst både nasjonalt og lokalt, og dette gjør oss skikkelig motiverte til å fortsette kampen for å hindre rasering, nedbygging og forurensing av natur. 

All natur i Norge ligger i en kommune og forvaltes derfor av kommunalt folkevalgte. Det vil si at de aller fleste naturinngrep vedtas av kommunepolitikerne. De har nesten all makt til å styre hvordan arealene i Norge brukes. Heldigvis har de samme politikerne også mandat til å beskytte naturen. Vi i Naturvernforbundet er sikre på at mange velgere, politikere og kommunestyrer ikke er klar over mulighetene selvstyret i arealbruken gir til å beskytte natur.

Utbyggere allierer seg ofte med politikere som sier «har man sagt A, må man si B og C». Det lokkes med arbeidsplasser og trues med at «kommunen fremstår næringsfiendtlig, vinglete, eller lite forutsigbar» om ikke utbyggers planer velsignes. Vi hører også ofte at både utbyggere og politikere omtaler plan- og bygningsloven som en «JA-lov». 

Sannheten er at en kommune alltid kan si nei til utbygging. I arealplaner har kommunepolitikerne stort handlingsrom til å sette krav om bevaring av natur. De kan si nei til reguleringsplaninitiativ innsendt i tråd med kommuneplan, eller til søknader i tråd med reguleringsplanen. Vi som ønsker å hindre nedbygging, blir ofte møtt med argumenter om at inngrepene bare utgjør rundt 2 prosent av Norges areal. Det meste av landet vårt er jo fjell og stein, så denne landbaserte prosentverdien blir derfor misvisende. Det er i de artsrike, produktive områdene inngrepene er størst og utgjør den største trusselen mot biologisk mangfold. 

Nesten 90 prosent av alle truede arter er truet på grunn av arealendringer. Mange inngrep skjer også i spesielt verdifull natur. Mindre veier er ikke inkludert i arealregnskapet, og kanskje viktigst; restarealet mellom inngrepene som ikke er nedbygd ender dessverre opp som verdiløse biotoper. 

Nedbygging av nærnaturen, til for eksempel hyttefelt, vil også forringe opplevelsesverdi og livskvalitet for kommunenes innbyggere. Naturvernforbundet ønsker de siste ukers fokus på natur varmt velkommen, og håper politikerne i dagens kommunestyre er klar over hvilke muligheter de har til å kunne forvalte og beholde fjellnaturen. 

Røros kommune har vært innovativ og utarbeidet en samfunnsdel til kommuneplanen, der fokus på fjellnaturen og verdensarven som livsgrunnlag skal være en rød tråd i all politikk de neste årene. Dette mener vi forplikter samtidig som det forenkler i hvilken retning politikken må styres fremover.

Naturen ødelegges bit for bit