Svarer Kjellmark:
– Det er visst bare å legge seg ned med nesa i været hvis ikke det høres på det kloke patriarkatet på over 70 år

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke lenge siden det var sterk bekymring for debatten rundt hyttebygging i Galåen på sosiale medier.

Nå registrerer jeg at flere innlegg legges ut på sosiale medier – så det er dermed grunn til å anta at bekymringen er i ferd med å avta?

Høyre-politikeren Ole Jørgen Kjellmark fra Røros hevder i sitt innlegg at verdensarven er det andre enn de som bor i området som har glede av. Jeg håper mange fra rørosdistriktet har en annen oppfatning og tilnærming til vår egen historie og kultur.

Har han lest høringsutkastet i kommuneplanens samfunnsdel for Røros kommune, der verdensarven har en sentral plass? Det ser dessverre ikke slik ut. Det er skuffende at denne dimensjonen (og med tilhørende muligheter) ikke har festet seg hos en verdikonservativ politiker fra partiet Høyre.

En annen påstand fra samme mann og politiker er «at det er synd at noen på Røros ikke ser nytteverdien av hytter.» Jeg kan ikke se at det er formulert eller skrevet en setning som går i den retning.

Derimot er det slik at flere og flere ikke vil ha hyttefelt i sårbare områder for landbruk, natur, friluftsliv og barnefamilier med tanke på trafikk. Med andre ord er det motstand mot store endringer i eget nærmiljø. Og det er noe helt annet.

Det er tilstrekkelig arbeid for bygg- og anleggsnæringen i lang tid fremover med nesten 200 hyttetomter som kan bygges ut sammen med andre prosjekter. Og en annen faktor som ikke nevnes er ledigheten. Det er jo mangel på arbeidskraft i distriktet. Med andre ord går mange bransjer relativt godt.

Ellers tegnes det et ytterst dystert bilde av Røros og omegn av samme mann og politiker.

Det er visst bare å legge seg ned med nesa i været hvis ikke det høres på det kloke patriarkatet på over 70 år.

Røros har flyplass og direktetog mellom Bergstaden og hovedstaden. Det er utfordringer med fylkeveg 30, der må vi jobbe sammen for å sikre tunnel gjennom blant annet Svølgja. Men det er ikke noe argument for å bygge hytter i Galåen.

Jeg legger også merke til at landbruket ikke nevnes med ett ord i innlegget til Kjellmark. Er det fordi en ny høyreregjering om to år vil legge distriktsjordbruket slik vi kjenner det brakk om noen år? (Høyre vil blant annet se på importvernet. Det er ganske forutsigbart hva det vil ha å si for en del norske matprodusenter.)

Det må være balanse mellom det som vi kan-, og det som vi må utvikle oss på i tråd med klimaendringer, matproduksjon, nye markeder for en befolkning som i fremtiden vil være opptatt av klima, økologi, kulturminner og landskap, kortreist mat og ulike typer aktiviteter, for å nevne noe. Og det går selvsagt an å bygge ut og fortette eksisterende hyttefelt parallelt samt drive med tradisjonell industri som ikke forringer sårbare naturområder.

For det er ikke bare distriktene som er under press. Naturen er også under press. Og det er tross alt den vi stort sett lever av, selv om det kanskje ikke høres slik ut fra enkelte hold.

En annen politiker fra Røros, Hans Wendelbo fra Ap, har kalt SV for museumsvoktere. Vel, i mine ører og øyne høres det ut som om denne betegnelsen passer betydelig bedre på ham selv og omtalte Kjellmark, som vil bare ha mer av det samme som vi har drevet med i 50 år. Det kartet er i fra i går, og mye lenger tilbake. Inn en ny fremtid kan det i alle fall delvis føre oss på villspor.

Jeg håper denne diskusjonen blir sentral under valgkampen. Og jeg håper at de som faktisk er fremtida Rørosregionen i større grad enn tidligere får være med å bestemme hva som er utfordringene, verdiene og mulighetene i en særdeles omskiftelig tid. Der klimaendringer, identitet, krig, matproduksjon og raske endringer i økonomien er noen av utfordringene.