Klager til Sivilombudet:
– Saken har blitt en stor belastning på grunn av personlige angrep
FØLER SEG RETTSLØS: Utbygger Steinar Skjerdingstad har klager inn Røros kommunes vedtak til Sivilombudet.
Cecilie Bergan Stuedal
Steinar Skjerdingstad har sendt inn klage til Sivilombudet på kommunestyrets vedtak i saken om Fruvollen. Han mener det er grunn til å stille spørsmål rundt hans rettssikkerhet i saken.
– Denne saken har versert i media gjennom flere år og etter hvert blitt en stor belastning for meg både økonomisk og på grunn av personlige angrep i offisielle og sosiale medier.
Det sier Steinar Skjerdingstad i en klage til Sivilombudet. I klagen ønsker han å få sjekket om saksgangen er lovlig utført av kommunen og Statsforvalteren i Trøndelag.
Bærekraftig utbygging
Skjerdingstad sier i klagen at han har gjennom mange år arbeida med planer om et bærekraftig utbyggingsprosjekt for boliger, fritidsboliger og næring i Røros kommune.
– Det aktuelle utbyggingsområdet ligger på min egen eiendom og ble, etter cirka 20 års ventetid for revisjon av kommuneplanens arealdel, vedtatt i ny arealplan for kommunen mai 2021, med kombinert utbyggingsformål bolig/fritidsbolig, forklarer han i klagen til Sivilombudet.
Skjerdingstad sier videre at det ble blant anna vedtatt et krav fra kommunen om at det minst skulle reguleres ti boligtomter i området, og at arealplanen ble enstemmig vedtatt av kommunestyret.
– Etter vedtak av kommuneplanen, starta jeg samme år reguleringsarbeid i dialog med, og etter retningslinjer gitt av-, kommuneadministrasjonen. Etter planarbeidet ender saken med et endelig vedtak i kommunestyret, hvor hele planen framlagt for kommunestyret av administrasjonen i fem ulike alternativer blir avslått, sier han.
Klagde på vedtaket
Skjerdingstad skrev deretter en klage på dette vedtaket. Klagen er begrunna i følgende forhold:
1. Forhold til overordna plan og brudd med intensjonene ved planhierarkiet.
2. Utilstrekkelig begrunnelse for avslag.
3. Inhabilitet og svekka tillit til upartiskhet.
4. Usaklig forskjellsbehandling.
5. Avgjørende feilinformasjon i saksgrunnlaget.
– Klagen ble avslått behandla med begrunnelse i at det kun er positive reguleringsvedtak som har klagerett, forklarer Skjerdingstad videre i klagen til Sivilombudet.
Avvist flere ganger
Deretter meldte tre kommunestyrerepresentanter inn krav om lovlighetskontroll av vedtaket. Lovlighetskontrollen ble behandla av kommunestyret, hvor vedtaket ikke ble endra, men lovlighetskontrollen sendt videre til statsforvalteren. Statsforvalteren har deretter avvist behandling av lovlighetskontrollen da hen mener den ikke er rettidig innsendt, sier Skjerdingstad.
– Jeg har deretter sendt anmodning til statsforvalteren om å foreta lovlighetskontroll på eget initiativ som ikke er avhengig av en tidsfrist. Også̊ denne anmodninga er avslått av samme saksbehandler hos statsforvalteren, understreker Skjerdingstad til Sivilombudet.
Vegs ende
Skjerdingstad sier at han opplever at han har kommet til vegs ende med tanke på å få vurdert om denne saken faktisk er forsvarlig behandla i overensstemmelse med gjeldende lover og regler.
– Jeg stiller spørsmål om hvor min rettssikkerhet er i denne saken. Saken har pågått over flere år, krevd store ressurser av meg, og jeg har ingen rett til å få vurdert om saksgangen er lovlig. Jeg sender derfor over til Sivilombudet og ber om at dere ser nærmere på denne.