– Mangler både kapasitet og kompetanse til å forfølge smørbrødlista av viktige saker

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Overskrifta kunne like gjerne vært «Pressen og samfunnsansvaret», men den utløsende årsak til dette innlegget er lokalpressens prioriteringer både før, men ikke minst etter kommunestyret i Holtålens møte 17. desember 2024.

I forkant av møtet har et av våre lokalmedia, Fjell-Ljom, hatt mange oppslag, både redaksjonelle og innlegg, om en sak: Mulighetsstudie – nytt Ålentorg med Extra-butikk. Det har vært ganske harde diskusjoner på sosiale media, og Fjell-Ljom har fått ganske hard omtale av sin dekning av enkelte. Nettredaktøren i Fjell-Ljom har forsvart måten avisa prioriterer på i sosiale media, og andre har forvart avisa med at de har et samfunnsansvar.

Og da er vi ved saken kjerne. Pressen kalles ofte den fjerde statsmakt. I det ligger det etter min mening en beskrivelse av pressens makt. De tre andre «statsmakter» er enten folkevalgte, eller et organ med veldig spisskompetanse (domstolene).

Pressen forsvarer ofte sin rolle med at de er redaktørstyrt, og dermed både objektiv og saklig, i motsetning til såkalte sosiale media, der alle er sin egen redaktør, og ingen har ansvar.

Utgangspunktet for innlegget er som sagt kommunestyremøte i Holtålen den 17. desember. På den ordinære saklista sto (med en kort oppsummering fra meg):

• Forvaltningsrevisjon av anskaffelser og selvkost innen vann og avløp

Høres selvsagt veldig kjedelig ut, men handler om hvordan kommunen etterlever selvkostprinsippet for tjenester til innbyggerne. Burde vært veldig interessant, fordi hvordan kommunen utøver dette påvirker alle innbyggernes økonomi.

• Gebyrforskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg

Også en kjedelig tittel, men omhandler lovgrunnlaget for blant anna innkreving av feieavgift, et tema som har opptatt en del en stund, knyttet til om får det vi betaler for. Kjempespennende og viktig.

• Kommuneplanens samfunnsdel 2024–2036 – 2.-gangs behandling

Behandling av kommunens viktigste plan, som beskriver hvordan kommunen skal utvikles i de neste 12 årene, og hvilke virkemidler som skal brukes. Kjempeviktig.

• Mulighetsstudie – Nytt Ålentorg med Extra-butikk

Handler om kommunen skal selge Ålen senter til Coop Oppdal, slik at de kan rive og bygge et nytt senter med blant anna en Coop Extra-butikk. En viktig sak, ikke minst for at kommunens innbyggere skal få tilgang til et konkurransedyktig butikkonsept. En skikkelig mediesak i lang tid.

• Bosetting av flyktninger 2025

Handlet om kommunen skal, og hvor mange flyktninger kommunen skal bosette i 2025. En ganske ordinær sak, men som det sikkert kunne vært mulig å gjøre noe ut av, for eksempel hvordan går det med de som er bosatt, effekt på boligmarked og sikkert mer.

• Opplåning av startlån via Husbanken

Egentlig en formalsak, men sier noe om hvilke ressurser kommunen har tenkt å formidle til spesielt de som har det krevende med å komme inn på boligmarkedet.

• Ny selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS

Skikkelig kjedelig formalsak som kan forbigås i stillhet.

• Oppsigelse av samarbeidsavtale om interkommunal landbruksavdeling med mer.

Spennende sak med flere dimensjoner. Omtalt i media både før og etter.

• Gebyrregulativet 2025

En av årets store saker. Hva skal innbyggerne betale for kommunale tjenester i kommende år.

• Økonomi og handlingsplan for 2025–2028

Årets viktigste sak. Budsjettet for neste år. Interessant i seg selv, med store muligheter for å gå dybden i flere dimensjoner. For eksempel hvordan er det mulig for Holtålen kommune å legge fram et noenlunde balansert budsjett og økonomiplan uten nevneverdige nedleggelser og nedskjæringer.

Her har det vært mulig å produsere «spaltemeter» for en dyktig og samfunnsbevisst journalist, men slik er det ikke.

Lokalmedias tilnærming til denne spennende saklista med mange viktige samfunnsspørsmål før møtet var, utenom sedvanlig omtale om at nå er det kommunestyremøte, et intervju med ordfører/kommunedirektør om budsjettet i Arbeidets Rett og diverse om landbrukskontor og Extra-butikk i Fjell-Ljom, både redaksjonelt og ved innlegg.

Etter møtet hadde Fjell-Ljom 3 – tre – oppslag om et «bud» på Ålen senter, presentert via SMS i møtet, og et oppslag om oppsigelse av avtale om landbrukskontor, også vinklet mot at «posisjonen» sprakk. Arbeidets Rett hadde et oppslag om oppsigelse av samarbeidsavtale.

Så etter dette er mitt spørsmål:

Kan vi tillegge organer som lokalpressen en funksjon som den fjerde statsmakt, det vil si organer som aktivt skal gis anledning til å påvirke samfunnsutviklinga, gjerne annen utvikling enn det folkevalgte organ ønsker, når de ikke evner å ta tak i annet enn en brøkdel av viktige og aktuelle saker, og indirekte tar fokuset bort fra disse sakene, med å forfølge saker som ofte i det store bildet ikke er veldig viktige?

Jeg skjønner at lokale media mangler både kapasitet og kompetanse til å forfølge den smørbrødlista av viktige saker som jeg har beskrevet over, men da må de ikke framstå som noe annet enn organer som bringer til torgs «siste nytt», og slutte å bruke ord som «samfunnsansvar, vaktbikkje og vi vurderer. For det gjør dere ikke.