Knallhard dom fra Sp:
– Ap, SV og kommunedirektøren har med viten og vilje styrt mot et underskudd
KRITISERES: Varaordfører Christian Elgaaen (SV), kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås og ordfører Isak V. Busch (Ap) får kraftig kritikk fra styret i Røros Senterparti for økonomistyringa i Røros kommune.
Ingrid Hemming
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har styrt Røros kommune i forrige kommunestyreperiode, og fikk i denne perioden fornyet tillit.
Vi i Senterpartiet ønsker å informere dere innbyggere hvilken økonomisk situasjon Røros kommune har kommet i.
Kommunedirektøren legger frem et regnskap og årsberetning for 2023. Årsregnskapet viseren negativt driftsresultat på kroner 53.278.374.
Det kommer frem av årsberetningen at Røros kommune ikke har klart å oppfylle kommunestyrets måltall for regnskapsåret 2023:
- Avsetningen til disposisjonsfondet er kroner 0. Vedtatte måltall er at det bør avsettes minst 1,75 prosent av sum skatteinntekter og rammetilskudd til disposisjonsfondet i hvert budsjettår.
- Netto lånegjeld er 110 prosent. Vedtatt måltall er at netto lånegjeld over tid ikke bør overstige 90 prosent av brutto driftsinntekter.
- Disposisjonsfondet er 3,5 prosent. Vedtatte måltall er at disposisjonsfondet bør utgjøre minst 10 prosent av brutto driftsinntekter.
Det vil si at på grunn av underskuddet så har man ikke penger til avsette penger til disposisjonsfondet, som skal være med på dekke uforutsatte utgifter. Dette medfører at alt det som er på disposisjonsfondet må gå til å dekke underskuddet. Når det er gjort, så står det igjen 38 millioner kroner som det ikke er dekning for.
Når det gjelder lånegjelden, så skulle den ligge på 90 prosent – ikke 110 prosent som er resultatet av mange investeringer. Renter og avdrag må dekkes av driften.
Senterpartiet vil også henvise til første tertial og andre tertial for 2023. Der anslår kommunedirektøren (KD) et underskudd i første tertial på underkant av 20 millioner kroner, og for andre tertial på 16,5 millioner kroner. KD legger frem saken med innstilling på at man tar saken til orientering. Det foreligge ingen forslag til å iverksette tiltak får å få regnskapet i balanse. Kommunestyret vedtar KD sin innstilling.
Senterpartiet vil påpeke at dette er nokså uvanlig å håndtere et anslått underskudd på. Vanligvis så setter man i gang tiltak for å få regnskapet i balanse.
AP, SV og KD har med viten og vilje styrt mot et underskudd, slik Senterpartiet oppfatter det. Dette er ikke tråd med kommuneloven, da kommunen skal ha en bærekraftig økonomi for å kunne håndtere sine fremtidige utfordringer.
Det som gjør situasjonen endra verre er at man for 2024 har brukt 23 millioner kroner fra disposisjonsfondet for å få budsjettet i balanse. Kommunen får sine inntekter fra rammetilskuddet og skatter fra statsbudsjettet og kommunal eiendomsskatt. Vann, kloakk og renovasjon dekkes av innbyggerne gjennom kommunale avgifter. Det vil si at aktiviteten til Røros kommune er 23 millioner kroner høyere enn inntektene. Første tertial for 2024 viser et merforbruk på mer enn 16 millioner kroner.
Når man kommer til budsjettet for 2025, så vil man ikke ha penger til å dekke opp budsjettet med midler fra disposisjonsfondet og samtidig dekke opp underskuddet for 2023 på 38 millioner kroner, og at så langt i 2024 vil man kunne bruke 16 millioner kroner mer en det man har dekning for.
Kommunedirektøren legger frem at man må øke kassakreditten fordi man ikke har penger til å dekke opp kommende utgifter. Den skal økes fra 30 millioner til 60 millioner kroner. Rentene må dekkes over driften. Dette er noe kommunen helst ikke skal ha, fordi det viser at likviditeten for kommunen er dårlig. Et veldig negativt tegn på hvordan kommunen styres.
Inndekning av underskuddet må tas over flere år, og det medfører at den økonomiske rammen til kommunen blir tilsvarende mindre til å drive tjenesteyting til innbyggerne for. Det vil medføre at innbyggerne får reduserte tjenester. Hvor er styringen hen, spør Senterpartiet seg.
Senterpartiet er svært bekymret over flertallets og KD sin evne til å styre kommunen på en bærekraftig måte til innbyggernes beste. For å komme ned med utgiftene i forhold til inntektene, så vil dette bli en svært smertefull prosess. Dette medfører at Røros kommune blir satt under forvaltning av Statsforvalteren og blir en ROBEK-kommune.
Senterpartiet ser frem til hvordan flertallet vil møte denne utfordringen med å skjære ned og fjerne tilbud, og den støyen som vil komme i kjølvannet av dette. Nå får flertallet stå til ansvar for manglende styring som igjen går utover de svake, barn, unge og de eldre.
