– Det norske folk ønsker ikke vindkraft

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjære Ingvild Kjerkol,

takk for ditt leserinnlegg om vindkraft og kraftutbygging i Norge. Jeg vil gjerne svare på dine synspunkter og presentere et alternativt perspektiv.

Hvorfor gjør det så vondt å snakke om vind(kraft)?

Det er nok fordi det rører ved den norske folkesjelen. Det norske folk ønsker ikke vindkraft. Vi vil ta vare på vår uberørte natur og nyte den i stillhet, sammen med elementene, floraen og faunaen. Vi bryr oss om, og ser, hvordan natur, bygder og lokalsamfunn blir påvirket av vindkraftindustrien. Vi ønsker ikke å se våre naturskjønnheter ødelagt av massive vindturbiner som ruver over landskapet.

Forsøk heller å argumentere mot vindkraft.

Det gjør ikke vondt å være mot vindkraft, og man slipper å leve med rasert natur på samvittigheten. For det er ikke slik at vi står overfor et uunngåelig kraftunderskudd i Norge. De siste 12 månedene har vi hatt en netto eksport på hele 17,5 TWh, tilsvarende årsforbruket til omtrent én million eneboliger. Da blir det feil å sette søkelys på energisparing i den enkelte husstand som fortsatt sliter med høye energipriser. Vi vet alle at det er i industrien det er størst potensial for energioptimalisering.

Les Ingvild Kjerkol (Ap), leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sitt leserinnlegg her:

– Vindkraft på land spiller en viktig rolle

Politisk skapt kraftunderskudd.

Slik regjeringen – og foregående regjering – har staket ut kursen, går vi muligens sakte, men sikkert mot et politisk skapt kraftunderskudd. Vi må ikke sløse bort kraften på store datasentre med utenlandske eiere og annen industri som ikke skaper arbeidsplasser eller bidrar til fellesskapet. Elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjonene våre er et annet eksempel på symbolpolitikk som ikke tjener norske interesser. Det norske folket gjennomskuer dette.

Kommunenes makt og økonomisk krise.

Å gi kommunene mer makt er fint, men kommune-Norge er satt i en økonomisk krise. Enkelte kommuner ser ikke andre løsninger for å sikre inntekt enn å godta vindkraftutbygging. Dette er en desperat handling som ikke tar hensyn til langsiktige konsekvenser for lokalsamfunnet og naturen. Er dette gjort med overlegg, for å presse igjennom vindkraftutbygging?

Kontroll over vår egen kraft.

Vi må ta kontrollen over vår egen kraft tilbake. Norge må ha full kontroll på og prioritering av hva vi vil eksportere, og dermed hvilket prisnivå vi skal ligge på. Vannkraften er Norges industris største konkurransefortrinn, og den skal ikke være en eksportvare før norske husholdninger og bedrifter får dekket sitt behov. INPs politikk sikrer forsyning til rimelige priser ved bedre utnyttelse av vannkraft og gass som primærenergi i Norge.

Beredskap og energisikkerhet.

I et beredskapsperspektiv er det ikke fornuftig å satse på full elektrifisering på alle områder. Det vil gjøre oss sårbare. Energitettheten i dagens batteriteknologi er for dårlig. Vi må ha alternativer for krisesituasjoner der elektrisiteten faller ut. Vi må utnytte potensialet i vannkraften fullt ut, og vurdere små kompakte kjernekraftverk for fremtiden.

Motvind Norge og lobbyvirksomhet.

Organisasjonen Motvind Norge er ikke en lobbyorganisasjon. De har ingen økonomiske motiver for å kjempe for medlemmenes og lokalbefolkningenes sak mot vindkraft. Vi kan vel nærmest snu dette på hodet og kalle Fornybar Norge en lobbyorganisasjon, som har sterke økonomiske interesser i vindkraftutbygging.

En helhetlig energipolitikk for Norge.

Tilgang til stabil og rimelig energi er fundamentalt for et moderne samfunn og en velferdsstat. Energipolitikken er et av de viktigste politikkområdene i Norge, ettersom vi besitter betydelige kilder til primærenergi. Dette krever en forvaltning som kommer hele landet og befolkningen til gode. De primære energikildene i Norge er først og fremst vannkraft, olje og gass.

INP vil:

• Sørge for forsyningssikkerhet ved å stoppe krafteksport ut av Norges viktigste kraftregion, NO2, når magasinfyllingen i Sør-Norge ligger under sesongjustert median.
• Forhindre kraftunderskudd ved å stoppe klimapolitisk kraftforbruk (batterifabrikker, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkelen, tungtransport og fangst og lagring av CO2).
• Si opp og reforhandle alle avtaler knyttet til utenlandskablene ut av NO2, med fordeling av flaskehalsinntekter i henhold til kraftflyt og minstekrav til motpartens kraftproduksjon i henhold til opprinnelige konsesjonsvilkår.
• Endre beskatning av vannkraftproduksjon for å bedre ressursutnyttelsen. Innføre fritak fra grunnrenteskatt for all kraftproduksjon med effekt opp til 10 MW uavhengig av turbinkapasitet. Over 10 MW innføres progressiv grunnrentebeskatning.
• Private vannkraftprodusenter skal ikke betale mer i grunnrenteskatt pluss leie for fallrettighetene enn hva grunnrenteskatt ville vært uten slik leie.
• Utrede kjernekraft og geotermisk varme, underlagt statlig regulering.

Vi fortjener ikke verdens beste land om vi ikke evner å ivareta det!

Med vennlig hilsen Vegar Vaag

Leder for Averøy INP