Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Historikk
Det er snart fem år siden vi stiftet lokallag av
Pensjonistpartiet. Vi ble godt mottatt på den politiske arena, og det strømmet
på med medlemmer og sympatisører fra hele partispekteret. Etterpåklokskap viser
med all tydelighet at det ikke ble enkelt å bære staur når synspunkter fra
ytterste høyre til ytterste venstre skulle forenes i praktisk politikk.
Medlemsmasse
Medlemsmassen i Pp er stabil. Antallet betalende medlemmer har hele tiden
ligget mellom 20 og 25. Halvparten av de
som var med i starten er erstattet med nye medlemmer. Medlemmer i en nystartet
partiorganisasjon er nok mer troløs enn tradisjonsvelgerne som sogner til Ap og
Sp. Noen kommer og noen går, men slik er det i alle partier. Vår primære
målgruppe som skulle stemme på oss var pensjonister, trygdede og enslige. Vi
har nok ikke nådd fram til denne gruppen med vårt program. I hvert fall ikke nok
til at de har flyttet sin stemme fra Ap og Sp over til oss.
Valgresultatet for Pp
Ved valget i 2019
fikk vi 122 stemmer og manglet kun to stemmer på to mandater. Valget i 2023 ga
oss bare 77 stemmer. Vi manglet én stemme på å bli representert i kommunestyret.
Tilbakegangen var på 45.
Som leder av lokalpartiet og toppkandidat for
valglista, ønsker jeg å ta ansvar for resultatet og har underrettet valgkomitéen
om at jeg stiller min plass ledig på kommende årsmøte.
Valgresultatet for de øvrige partier
Framtida Holtålen gjorde et brakvalg og var valgets
overlegne vinner. Min analyse av dette er at det ikke var bygdelista som vant
valget, men at det var en særdeles populær ordfører Arve Hitterdal som vant
valget for dem. Etter min mening har han tilstrekkelig format til å bekle
rollen som ordfører, men det burde bekymre bygdelista at bak Hitterdal ser det
syltynt ut i rekkene. Vi som politikere liker å tro at velgerne leser våre
program. Framtida sitt program vant i hvert fall ikke en eneste stemme for dem da
programmet minnet mer om en oppsummering av hendelser fra livet i en hvilken
som helst velforening.
Senterpartiet har alltid skyhøye ambisjoner ved lokalvalg.
Til tross for det gjorde Sp et elendig valg. Årsaken til dette skyldes nok
interne spenninger/personmotsetninger som var vel kjent for velgerne.
Dette
bekreftes av at Sp fikk nesten 200 flere stemmer til fylkestinget enn de fikk
ved kommunevalget.
Ved nominasjonen til valget i 2019 hadde et engasjert
kvinnelig medlem dedikert for politikk takket ja til topplassen for Sp. Hun ble
uten noe forvarsel dolket i ryggen på selve nominasjonsmøtet. Vedkommende
person er opprinnelig fra Røros.
Fremmedfrykten i Holtålen Sp er stor.
Historien gjentok seg ved nominasjon til valget i 2023. Et
nytt lovende politisk talent sa seg villig til å være Sp sin ordførerkandidat.
Dette var/er en kvinne med sterkt engasjement for naturvern og samiske
interesser. I løpet av prosessen falt hun helt ut av valglista og ble trygt
plassert i Kontrollutvalget sammen med blant andre meg. Jeg konstaterer at
fremmedfrykten fortsatt er like stor i Sp som for fire år siden.
Jeg vil minne om en sak fra siste valgperiode. Saken var om
kommunen skulle vedta Konsultasjonsloven - en lov som pålegger kommunen å sende
saker ut til samiske organisasjoner for høring før det blir fattet vedtak i
kommunestyret. En kvinnelig representant fra Sp var under sterkt press for å
stemme nei til loven. Hun viste stort mot ved å følge flertallet slik at loven
ble vedtatt mot stemmene fra de øvrige fra Sp.
Utbryteren var farlig nær å bli
ekskludert for å gå imot partiets hovedstandpunkt.
Ap sitt valgresultat var vel det de selv vil kalle
anstendig. Jeg vil kalle det tilstrekkelig godt nok til å kunne ta makt. Men
jeg vet at det var mange Ap-velgere som var skuffet over at resultatet ikke ble
bedre. Men også i Ap var det en viss uro før nominasjonsmøtet, mellom en
pragmatisk fløy og en tradisjonell fløy som jeg liker å kalle
«museumsvokterne». Disse fløyene finner man igjen helt til topps i Ap. Folk
flest i dette landet er tilfreds med å leve i et liberalt kapitalistisk og
demokratisk Europa. Støre & Co. kan ikke la seg «rule» av motkrefter som gjør
alt de kan for å opprettholde et uavklart Europa-standpunkt.
Norge trenger
reformer tilpasset framtida og ikke tilskudd for å forlenge Sp sitt
drømmesamfunn som i realiteten har gått ut på dato. Støre skjønner dette. Jeg
er overbevist om at kommunens nye ordfører, Jan Arild Sivertsgård, har skjønt det
samme. Derfor har jeg forventninger til det politiske systemskiftet i Holtålen.
Da valgresultatet var endelig opptalt, var jeg sikker på at
ordfører/varaordfører ville bli Sivertsgård/Hitterdal (eller vice versa) i en
samarbeidskonstellasjon. Men jeg forutså ikke at Sp med et så dårlig valgresultat var i stand til å hestehandle med
tom pung. Men nettopp det skjedde.
– Har du Vipps? pleier de bankansatte å spørre.
Vipps! Avtale signert. Dette skjedde så raskt at mange lurer på om det var
inngått avtale før valget. For meg ser det slik ut, med mindre det ble
gjennomført et vellykket kupp på valgkvelden. Når kabaler om maktfordeling
legges, kan slikt skje, men jeg mener aktørene har et ansvar for å påse at
politisk innflytelse må fordeles i forhold til velgeroppslutning, og her fikk Framtida
dårlig betalt.
I ettertid så er jeg ikke overrasket, da det er vel kjent at for
deler av såvel Sp som Ap så har Arve Hitterdal vært helt uspiselig. En ny vipps, og så var han plassert i en trang lukeparkering.
Hva nå, Hitterdal og Megård? Vil det være mulig å bygge en
troverdig opposisjon mot Ap og Sp?
Vi i
Pp har blitt kritisert for at vi har en uferdig partiorganisasjon, da den ikke
rekker lenger opp enn til fylkesnivået. Framtida har blitt kritisert for at de
ikke har noen partiorganisasjon overhodet utenfor egen kommune. Etter min
mening tror jeg at partistrateger fra Ap/Sp så muligheten og nødvendigheten av
å ta makt, da det i Hitterdal-perioden for det meste ble drevet
«innenrikspolitikk». Herunder tydelige ønske om å distansere seg til Røros og
regionsamarbeidet. Det var nettopp dette som ga Ap/Sp tilstrekkelig selvtillit
til å gjennomføre maktovertakelsen.
Begge partier har en organisasjon via
fylket og helt opp til storting og departementer. Det betinger selvfølgelig at
vi har fått en lederduo som skjønner at mesteparten av tiden må tilbringes
utenfor rådhuset med å bygge sterke allianser regionalt og inn mot
fylke og storting.
Jeg har tro på at koalisjonen Ap/Sp har gode muligheter for
å lykkes med svært viktige saker for kommunen. Jeg nevner fylkesvei 30,
Rørosbanen, Åsenbrua, Heksem bru, gruveavrenning, forlengelse av lakseførende
elv, og så videre.
Saker PP tapte oppslutning på
Eiendomsskatten
Pp hadde en vinnersak ved valget i 2019. Saken var å fjerne
den forhatte eiendomsskatten.
Hovedårsaken for tilbakegangen for Pp tror jeg skyldes at vi
ikke klarte å gjøre noe med den. Pensjonistpartiet er for at innbyggerne skal
få beholde mest mulig av sine egne penger, mens de andre partiene viser sitt
sanne ansikt ved å blåholde på en ekstraskatt også for de som sliter mest. Men vi klarte å få på plass en sosial
innretning av denne ekstraskatten. I tillegg var det PP som klarte å få
kommunestyreflertallet med seg på en månedlig betaling av kommunale avgifter og
skatter i stedet for kvartalsvis. Til tross for dette ser det ut som om
mange velgere har gitt opp og synes
muligens at en stemme til oss var bortkastet ved valget i 2023. PP håper på et
borgerlig flertall ved stortingsvalget om to år slik at denne umoralske
skattlegginga kan skrotes for godt.
Kommuneøkonomi
PP har fra dag én skjønt at kommunen har for dårlige rutiner
for økonomistyring. Dette har vi påpekt som et grunnleggende problem for å få
politisk kontroll over kommunens driftsnivå. Vi skriver nå januar 2024 og ser
at budsjettet for inneværende år ble hastevedtatt noen dager før jul uten at
budsjettet ble lagt fram for politisk behandling. Det virker som om det var
viktigere å få vedtatt et budsjett for å imøtekomme Statsforvalterens frister
enn å få gjort politiske prioriteringer. Dette har kommunestyret innrømmet ved
å annonsere revidering av kommunebudsjettet i løpet av første kvartal 2024. Vi
har gjentatte ganger oppfordret administrasjonen til å starte budsjettprosessen
i juni med politisk involvering fra første stund.
I tillegg til et for høyt
driftsnivå, har vi også pekt på at kommunens gjeld er faretruende høy og vi har
manet til forsiktighet med ytterligere låneopptak. Vi har fra Statsforvalteren
fått sterk støtte for vårt syn gjennom nevnte instans sin analyse og presentasjon
av tilstanden, og ikke minst mulighetsrommet for framtidige investeringer.
Vi
har i hovedsak vært alene i kommunestyret om å bekymre oss for utviklinga av såvel drift som for kommunens gjeldssituasjon.
Vi har advart om muligheten for å komme på Robek-lista. Vi skjønner nå at
ansvarlighet ikke er populært, og det har sannsynligvis ført til at vi har støtt
fra oss en del velgere.
Gauldalsløypa
Statsforvalteren har etter klage ved to anledninger avslått å
etablere nevnte scooterled. Pensjonistpartiet, som eneste parti, skjønte at det
ville gå slik da saksbehandlingen var svært mangelfull. Dette framhevet vi gang
på gang, men til ingen nytte.
Nå gjør kommunen et tredje forsøk etter å blitt
tvunget til å følge planveilederen for å få tilstrekkelig kvalitet i
saksbehandlingen. Hovedargumentet fra flertallet i kommunestyret er fortsatt
det samme; om at en slik løype vil gi et stort positivt bidrag til å utvikle det
lokale næringsliv. Akkurat det har vi
stilt oss svært tvilende til. Derimot har vi etterlyst et prosjektregnskap for
Gauldalsløypa, da vi tror at det her er blitt brukt millioner av kroner til
ingen nytte.
Pensjonistpartiet har ikke noe prinsipielt standpunkt mot
scooterløype. Det vi hele tiden framhevet var at saksbehandlingen ikke var av
tilstrekkelig kvalitet til at Statsforvalteren kunne si ja. Flertallet i
kommunestyret var for en lettvint løsning ved ikke å følge planveilederens
krav. Med en viss suksess klarte flertallet å stemple oss som et antiscooter-parti. PP sin restriktive holdning til saksbehandlingen har ført til at
vi har fått en del stemmer, men vi har muligens støtt fra oss flere.
Så hva nå? Er alle gode ting tre? Vi har lagt merke til at
saksbehandlerne for det tredje forsøket har fremhevet det de kaller et godt
samarbeid med Statsforvalteren underveis i prosessen. Vi i PP mener det med
stor sannsynlighet også denne gangen vil komme en klage på kommunens vedtak.
Klagen vil bli behandlet av Statsforvalteren. Min uærbødige påstand er at hvis
det blir jurister fra landbruksavdelinga som behandler klagen, så vil
Gauldalsløypa bli stående som vedtatt. Blir det derimot mer uavhengige jurister hos Statsforvalteren som
behandler klagen, så blir Gauldalsløypa heller ikke denne gang godkjent.
Bompenger og fylkesvei 30
Pensjonistpartiet er prinsipielt i mot bruk av bompenger for
finansiering av veibygging. Lokalt var vi delt på midten for eller imot å
godta bruk av bompenger for utbedring av fylkesveien. Som PP sin eneste kommunestyrerepresentant, oppfattet jeg at vårt
medlemsmøte ønsket å la meg stemme ut fra min overbevisning i kommunestyret.
Min grunn til å fravike partiets grunnholdning var at jeg ser på fylkesveien
som kritisk infrastruktur og det faktum at det går nærmest hundre år mellom at
vårt dalføre får oppmerksomhet fra stat og fylke.
Jeg var den eneste i kommunestyret som stemte ja til
bompenger. Hadde flertallet fulgt meg, hadde en løsning for ny bru for Aasen og
ny tunnel gjennom Svølgja vært igangsatt nå. Av og til må prinsippene legges
til side hvis man skal oppnå noe i praktisk politikk.
Jeg vet at såvel avgått
ordfører som ny ordfører opprinnelig var for bompengefinansiering. Men
da de så omfanget av underskrifter fra «fakkeltoget», bøyde de av, i motsetning
til meg. Begge disse to kom inn i kommunestyret. Det gjorde ikke jeg.
Sannsynligvis tapte PP mange stemmer på min stemmegiving. Vedtaket ble tragisk
for en forbedret infrastruktur, men jeg respekterer selvfølgelig kommunens rett
til «selvskading».
Politisk reform
Det har vært en del kritikk for at møtene i kommunestyret
har blitt uten betydning for de som sitter der, da det meste allerede er avgjort
i formannskapet. Undertegnede, sammen med Jan Arild Sivertsgård (Ap), Arve
Hitterdal (Framtida) og Per Langeng (Sp), utgjorde et utvalg oppnevnt av
kommunestyret for nettopp å komme fram til forslag for å revitalisere
kommunestyret som debatt- og beslutningsforum.
Jeg mener at utvalgets forslag og senere vedtak i
kommunestyret om å flytte beslutningsmyndighet tilbake til kommunestyret er noe
av det viktigste som har skjedd politisk i Holtålen på mange, mange år. Det ble også vedtatt å redusere antall
representanter i kommunestyret fra 15 til 11.
Så viser det seg at hadde
kommunestyret valgt å beholde 15 representanter, så hadde PP kommet inn som det
femtende mandatet i kommunestyret. Skjebnens ironi? Fikk jeg som fortjent for
min reformiver ? Det er enkelte som sverger til en konspirasjonsteori om at jeg
ble lurt av de 3 andre utvalgsmedlemmene da teorien går ut på disse hadde
regnet på at det ville bli vanskeligere for PP å bli representert. Jeg har
ingen grunn til å tro på en slik teori. Arbeidet i utvalget var sjeldent godt
og samstemt. Derfor gidder jeg ikke å bruke tid på dette da jeg fortsatt er
overbevist om at såvel oppgaveflyttinga som antallet representanter var et rett
vedtak til rett tid og som vil stå seg over tid.
Ny barnehage
Bygging av ny 6-avdelings barnehage ble også en negativ sak
for oss. Ikke fordi vi var i mot ny barnehage men fordi vi vet at kommunen ikke
har råd til det på nåværende tidspunkt. Denne barnehagen vil etter all
sannsynlighet ende opp med et låneopptak på over 70 millioner. Da er
grunnerverv, selve bygget og gang og sykkelvei inkludert. Dette skjer samtidig
med at vi har 2 barnehagebygg som fungerer godt om ikke optimalt. Vi mente at
det beste for kommunen var å vente å se til et mulig salg av kraftverksaksjer
var gjennomført. Et låneopptak på 70 millioner vil påføre kommunen økte
finanskostnader på kr 700.000,- pr måned. Holtålen kommune har allerede før et slikt låneopptak en av de høyeste
gjeldsgradene (gjeld pr innbygger) i kommunenorge. Det var dette vi advarte
mot. Den nye barnehagen kan bli et eksempel på at det aller beste kan bli det
godes fiende.
