Da stenen på nytt traff glasshuset

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For det er her det begynner å skurre. Hvorfor er det Heggem og SP som er bekymret? Noen av oss har hukommelse nok til å erindre partikollega Atle Femundshytten sine uttalelser om meningsmotstandere som «mobben» -og at Arbeiderpartiet manglet ryggrad i den så omtalte saken om Fruvollen i Galåen. Uttrykk som mobb og manglende ryggrad kan vanskelig tolkes som noe annet enn frustrasjon, ja sinne faktisk, et sinne Heggem tar avstand fra i sin egen tekst.

Men her gjelder det innbyggere og ikke lokalpolitikere og kommuneansatte. Og hva med næringslivet?

Vel, her har vi en betegnelse som mange likte i juni 23: Sitat: -Men «bygdedyret» fikk i dette møtet fritt spillerom …

– Det må da være slitsomt å være så sint?

Det var det en som skrev slik om sine sambygdinger sommeren 2023. Her var det nok også en som var sint. Hvorfor reagerte ikke flere på denne uttalelsen? En noe mer nedverdigende uttalelse skal en lete lenger etter.

Skal det være en forskjell på hvordan folkevalgte, næringslivsfolk og den vanlige allmue uttaler seg om andre mennesker i politiske saker? Hvis dette er en del av folks tankegang i regionen, er det grunn til bekymring.

Det er dessverre en kjensgjerning at folkevalgte og ansatte er mer utsatte for trusler og trakassering enn tidligere. Kanskje er troen på demokratiet og tilhørende prosesser også synkende hos oss? Men det får jeg komme tilbake til ved senere anledning.

For meg er det både komplekst og interessant at noen uttalelser er innafor i en sak, men nærmest uhyrlig i en annen. Her kan det synes som om det er en delvis kollektiv hukommelsessvikt ute går.

En kan jo lure. – Det tror jeg handler nettverk, var det en som sa.

Nettverk ja. Er det nettverket ditt som skal styre og bestemme hva som er tillatt skrive i det offentliges rom i et lokalsamfunn? Skal det være ulike regler fra sak til sak og hvilke interesser som står på spill? Selektive regler fordrer neppe noen tillit til lokaldemokratiet. Både innbyggere, politikere og næringslivsfolk må forsøke å holde tann for tunge. Vi er alle sammen en del av en større helhet, et maskineri der olje er tilliten.

Og tillit er noe du opparbeider deg, det er noe du ikke har i utgangspunktet.

Når uttrykk som «bygdedyr», «mobben» og «manglende ryggrad», de to siste betegnelsene er uttalelser fra folk fra SP sjøl, er godkjent, ja da tror jeg det er på tide å feie opp glassbitene etter stenen som traff glasshuset.