Om boplikt, Fruhaugen, fritids­innbyggere og veien videre

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Blant de mest diskuterte sakene i Røros-samfunnet de siste månedene er spørsmålet om boplikt, og regulering av Fruhaugen. I begge sakene har fritidsinnbyggere i Røros kommune vært et hett tema, og jeg ønsker å knytte noen tanker til dette spesielt.

La meg først fastslå følgende: Røros hadde vært et langt fattigere samfunn uten deltidsinnbyggerne våre - både bokstavelig og billedlig. Dette synes det heldigvis å være bred enighet om fra alle parter i diskusjonene om både boplikt og regulering av Fruhaugen.

Samtidig er jeg kjent med at flere av våre deltidsinnbyggere har følt det på en annen måte den siste tiden, og jeg har derfor behov for å understreke hvor viktige de er for lokalsamfunnet vårt. Hytteundersøkelsen som nylig ble gjennomført dokumenterer at folk som har fritidsbolig i Røros kommune har flere overnattingsdøgn på eiendommen sin enn snittet i Norge, de er flink til å benytte seg av lokalt tjenestetilbud – det være seg håndverkere eller butikker- , de bidrar inn i frivilligheten og de er stolte ambassadører for Rørosregionen! Det bidrar til arbeidsplasser, optimisme og et service- og kulturtilbud vi som fastboende kunne sett langt etter uten. Det fører igjen til at lokalsamfunnet vårt er et godt sted å bo også for oss som er her hele året. Det er jeg svært takknemlig for!

I løpet av de siste årene har arealdiskusjonen i Norge fått en helt annen dimensjon enn tidligere. Slik er det også på Røros. Å ta hull på nye områder for tiltak, det være seg fritidsboliger, energiutbygging eller annet er langt mer omdiskutert nå enn tidligere. Derfor må vi bruke allerede nedbygde områder smartere, og på en måte som kan dekke flere behov.

Røros sentrum har svært begrensede muligheter for å vokse fysisk, selv om behovet er der. Verdensarv-verdiene og hensynet til jordvernet skal vi ta på stort alvor, så utbygging av hagaene rundt Røros er uaktuell. Det mest fornuftige, og kanskje også enkleste (og det er heller ikke enkelt) er å transformere det som i dag er industriområder som ligger tett på Røros Bergstad. Auto-tomta, Øverhagaen og industribyggene i Tollef Bredals vei er eksempler på områder som er overmodne for transformasjon. Dette er det bred politisk enighet om i Røros kommune.

For å kunne transformere disse områdene må virksomhetene som ligger der i dag flyttes. Dette er også et uttalt ønske for mange av de som driver virksomhet der i dag. Røros kommune har tilgjengelige og ferdig regulerte næringsarealer, men det er ikke nok. Til syvende og sist handler det om økonomi. Å flytte en virksomhet er svindyrt, og da vil de som flytter naturligvis få igjen mest mulig for bygget og tomta de flytter fra – i hvertfall såpass at det ikke blir et rent tapsprosjekt. For da blir det faktisk ingen flytting. For å lykkes med transformasjonen, er man avhengig av at de som er lokalisert i nevnte områder kan «regne det hjem». Det er vanskelig slik situasjonen er i dag, men med noen enkle politiske grep kan vi kanskje bidra til å bøte på det, og samtidig bidra til ønsket transformasjon av Røros sentrum.

Når de gamle industriområdene tett på Røros sentrum skal transformeres til sentrumsformål og leiligheter, mener jeg vi må tillate at en andel av leilighetene som skal bygges reguleres til fritidsformål, eller alternativt fritas for boplikt. Prisnivået på en leilighet tett på sentrum vil sannsynligvis være høyere som fritidsbolig enn som helårsbolig med boplikt. Dersom vi åpner for at en andel av leiligheter i leilighetsprosjekter kan reguleres slik, vil det kanskje kunne bidra til at prosjektene blir såpass lønnsomme at at de faktisk blir realisert. Om de realiseres, vil det også gi flere leiligheter med helårsboligformål, som vi gjennom våre boliganalyser vet det er stor mangel på.

Dette vil igjen sannsynligvis gi bedre tilgang på eneboliger for de som ønsker det, og bidrar til en bedre balanse i boligmarkedet på Røros.

Det vil ikke overraske meg om det er slik at mange av de med hus i «den gamle Bergstad» som brukes som fritidsbolig i dag har det på grunn av den sentrale beliggenheten. Dersom de kan få et lettstelt alternativ tett på Røros bergstad, vil jeg tro det blir langt mer aktuelt å selge huset sitt hvis det finnes alternativer til å kjøpe ei hytte i Djupsjølia eller på Sjåfram. Dette vil på sin side frigjøre flere av de gamle husene som helårsboliger, og jeg tror prisene vil holdes moderate hvis gode alternativer kommer på plass.

Når nedbygging av natur er såpass omdiskutert som det er, må vi tenke nytt. Med en konsentrert bebyggelse nære sentrum vil arealpresset på utmarka i form av nye tiltak med stor sannsynlighet gå kraftig ned. Det vil være bra for næringsdrivende i sentrum, kulturaktører, virksomhetene som trenger å flytte, presset på infrastruktur, brukere av naturen, reindrifta, klimagassutslippene og vår flora og fauna. Litt av et kinder-egg, med andre ord.

Isak V. Busch (Ap)
Ordfører i Røros kommune