Hvilket landbruk er det Senterpartiet egentlig ønsker seg?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Færre men sterkere» er et historisk slagord som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en som vet at det er i fellesskap man løser samfunnsoppdrag. Senterpartiet har tette bånd til et av faglagene i jordbruket, og sammen meisler de ut politikk for fremtidens landbruk.

Men hvordan skal det egentlig se ut? Det har blitt lagt ned gårder – ja 6,4 for dagen – hver eneste dag, siden man begynte med jordbruksforhandlinger for 75 år siden. Færre gårder gir færre næringsaktive i bygdene våre og med det mangler grunnlaget for bosetting også. Så spør vi oss om hvorfor vi ikke klarer å opprettholde grendeskoler og lokale arbeidsplasser?

Geir Pollestad fikk det voldsomt travelt da Senterpartiet søkte avskjed fra regjering, med å snekre sammen et flertall for et tallgrunnlag som blåser opp inntekta til jordbrukerne med 20 prosent penger som ikke finnes.

Var Senterpartiet redd for at de ikke fikk flertall for å effektivisere norsk landbruk ytterligere, og samle jordressursene og gårdene på stadig færre hender?

Er Senterpartiet for eller imot normering av landbruksinntekten?

Vil Senterpartiet ha flere eller færre gårder i drift i Norge, og hvilke virkemidler er de villige til å ta i bruk for å nå målet sitt?

Fjell-Ljom har sagt seg villige til å stille sin lokalpolitiske dekning til rådighet for en samtale om dette, og jeg, og de landbruksinteresserte i regionen vår ville vært begeistret dersom min kollega på fylkestinget, og lokalpolitiker i rørossamfunnet, Guri Heggem fra Senterpartiet, ville stilt opp til en debatt som hadde klargjort dette for oss.