Ikke sov på vakt!
TIL KAMP MOT FATTIGDOM: Ida Østby tar til orde for at neste generasjon ikke skal få det verre enn oss.
Julie Ofelia Engtrø
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg husker godt første gang jeg for alvor ble bevisst på at samfunnet er noe man skaper, og ikke noe som ramler ned fra himmelen: Det var en annen maidag, den 17., på et ukjent år.
Taleren snakket om det vakre i mennesker som går sammen for å sikre at ingen skal behøve å lide fattigdom når menneskeheten er i overflod. Siden da har jeg hatt et brennende ønske, dypt i mine bein, om å etterlate en bedre verden enn den jeg fikk. For, som diktet sier: Den sultne ser ikke det vakre, og den trette orker ikke å elske.
I dag lever milliarder av mennesker i konstruert fattigdom som nekter dem å elske sitt medmenneske og som, blindet av fattigdom, ikke ser den spektakulære verden som utspiller seg foran oss. Jeg vil så intenst at alle våre barn skal få muligheten til å se det vakre i mennesket og i livet - i dag tror flere ungdom at de vil få det verre enn sine foreldre, og det kan virke å stemme.
Om det skal bli slik at våre barn får en verre verden enn den vi fikk, så var det fordi vi sov på vakt. Om fattigdommen som etser vekk menneskeheten og som bringer kriminalitet og vold gror frem, så sov vi på vakt.
Om verden en dag ikke lengre er vakker, og mennesket ikke lengre elsket, så sov vi på vakt. Så, det er på tide å stå opp. Gratulerer med dagen, den beste av dager!
