500 redningsaksjoner i året:
Følg Anne Kathrine og Norske Redningshunder på søk langs Håelva
INSTRUKTØR: Anne Kathrine Dille er instruktør for gruppa i Norske redningshunder som driver med vannsøk. Det betyr søk etter folk på, i og vanligvis ved vann, noe som gir spesielle utfordringer.
Foto: Morten Haugseggen
Denne uka, fra mandag til søndag, har Norske redningshunder (NRH) brukt hele Røros kommune som treningsarena. Vi har fulgt Anne Katrine Dille og hennes elever mens de driver med vannsøk på og langs Håelva.
– Du må signalisere snart at det er noe her, sier Dille tydelig og direkte.
Vi er fem personer i båten til Redningsselskapet, som for øyeblikket er ute på Håelva. Alle øyne hviler på Gry Håvik og redningshunden Doris. Doris' oppgave er å lukte personene som har gjemt seg på land og gi signaler til eieren. Håviks oppgave er å fange opp de små signalene Doris gir.
– Har vi gått forbi, spør Håvik.
– Ja, vi har gått forbi. Hunden din hadde klare signaler, men du varslet ikke, svarer Dille.
Hun er streng. Det må hun være. Redningshundene og eierne skal finne personer i nød under alle mulige forhold. "Det er aldri fint vær når vi er ute" var ett av utsagnene til en av deltakerne. Vi tviler ikke et sekund på at det er sant. Redningshundene er blant de første opp i snøskred i Lyngen, ut blant stupbratte klipper langs kysten og langt inn i norske skoger. I 2020 deltok NRH på 536 redningsaksjoner. Det er ofte lite rom for feil. Enten oppfyller du kravene eller så gjør du det ikke.
Under ser du en video der vi følger Anne Kathrine Dille, Gry Håvik og Doris mens de søker etter "savnede" langs Håelvas bredd.
Båten legger inn til bredden og Doris hopper ut. Bare sekunder senere er hun hos figuranten som ligger skjult i gresset. Doris og Håvik er nemlig godkjent ekvipasje hos NRH allerede. Kurset med Dille er én av mange videreutdanningsmoduler deltakerne kan melde seg på denne uka når NRH har hovedkurs i ettersøk for hele Midt-Norge her på Røros. Mens noen tar videreutdanning, får andre sin godkjenning eller re-godkjenning. Være eller ikke være som redningshund. Hos noen ligger spenningen tydelig utenpå kroppen. De fleste ekvipasjene trener hver eneste dag for å kunne hjelpe mennesker i nød. Utallige timer. Helt frivillig og fullstendig ubetalt.
Håvik og Doris er tilbake i båten og skal gjenta øvelsen. Denne gangen går det mye bedre. Doris hever snuten og trekker inn lukta. Hånda til Håvik går kontant i været, og båten går inn mot land. Hunden hopper i vannet og tar noen svømmetak før den hopper på land igjen.
– Hun fulgte nok luktsporet til figuraten, forklarer Dille.
Doris legger i vei og bruker fem sekunder på å finne Gro Merete Alendal som ligger gjemt i lyngen.
Dette var første dag med øvelser på, i og ved vann for disse ekvipasjene. I løpet av uka øker vanskelighetsgraden betydelig, med flere forstyrrelser, vanskeligere terreng og bedre skjulte figuranter.
Omkring 100 ekvipasjer bruker Røros som sin treningsarena denne uka, slik at de skal kunne hjelpe deg når du er i en nødssituasjon. Les mer om Norske redningshunder på deres nettside.
Oppdatering 16. juli 2023 klokka 20.00: I første utgave av denne artikkelen skrev vi at NRH var blant de første ned i raset på Gjerdrum. Det stemmer ikke, og du kan lese mer om NRHs innsats i forbindelse med raset i denne artikkelen.