– Vi har ikke råd til ikke å gjøre dette 

– Det handler om å lage en plass der vi kan lære å ta vare på egen helse og velvære, men som også er en møteplass som inkluderer alle mennesker i lokalsamfunnet.

Det sier en engasjert prosjektleder for folkebad i Verket, Anita Galåen. Hun begynte i stillinga i Verket AS august i fjor. 

– Prosjektet har pågått i 3,5 år, og flere arkitekter har tegnet ulike forslag, men vi begynner nå å konkludere med hvordan et folkebad kan se ut. Planen er å bygge i det samme arealet som det gamle skolebassenget ligger, men å utvide arealet noe.

Lang tradisjon for folkebad

– Men hva er egentlig et folkebad?

– Dagens folkebad regnes som fjerde generasjons badeanlegg, hvor man først hadde de tradisjonelle offentlige folkebadene, deretter kom skolebassengene før badelandene overtok. Nå kombinerer man det beste fra alle disse slik at badet skal treffe flest mulig brukergrupper. Det er mennesker i alle aldre, livssituasjoner og livsfaser. Det kan være skolesvømming, revmatikere, Kreftforeningen, mosjonssvømming, barnefamilier, ryggopererte og babysvømming. Et folkebad skal omfavne alle, sier Galåen, som også tenker regionalt. 

– Vi har allerede mottatt gode tilbakemeldinger fra folk i alle kommunene rundt oss, også Funäsdalen, sier hun.

I dag blir skolebarna skysset til Os for å få svømmeopplæring, og bassenget til Unicare har ikke kapasitet til flere brukergrupper.

– Det er sprengt kapasitet på basseng, ikke bare på Røros, men i hele fjellregionen. Dermed får ikke alle brukerne det tilbudet de trenger.

– Skal være en møteplass

Hun er opptatt av at et folkebad også skal være en sosial arena. I møte med rørosinger er det spesielt ett ønske hun har merket seg.

– Vi ønsker at det skal være en møteplass for mennesker i alle aldre. Jeg har møtt mange eldre som med tårer i øynene forteller om hverdager uten sosial omgang. De er tydelige på at de ønsker at et folkebad skal ha et sted der en kan sitte og få en kopp kaffe, en vaffel og en prat.

Derfor er en enkel serveringsmulighet, som først og fremst skal være en sosial arena, inkludert i skissene for folkebadet.

– I tillegg ser vi at det er behov for en møteplass for ungdom som ikke nødvendigvis deltar i organisert idrett. Folkebadet kan bli et sted der de har lyst til å møtes og være aktive sammen istedenfor å sitte hver for seg.

Alle skal få si sin mening

Galåen er tydelig på det er viktig at innbyggerne og ulike brukergrupper skal bli hørt og komme med ønsker før et folkebad bygges. Derfor ber prosjektlederen om din mening i en brukerundersøkelse på nett.

– Her kan innbyggerne få et folkebad på bestilling, nærmest på postordre?

– Det er å trekke det litt langt. Vi har pekt ut fire satsingsområder som vi bygger innholdet rundt. Det er skolesvømming, helse og terapi, barn og barnefamilier samt trening og mosjonssvømming. Innenfor disse fire er det mye man kan tilrettelegge for og da er det viktig å få til et tilbud som ønsker å bruke. Derfor har vi laget et enkelt spørreskjema som kartlegger bosted, hvor ofte de kan tenke seg å bruke et folkebad og hva de ønsker at det skal inneholde.

– Vil ikke koste Røros kommune noe

– Røros kommune er jo på ROBEK-lista. Er det riktig at det er folkebad vi skal satse på når kommuneøkonomien er så skral?

– Et folkebad vil påvirke kommuneøkonomien i svært liten grad. Det er Verket som skaffer finansiering, bygger og drifter folkebadet. Kommunen bruker allerede i dag midler på skolesvømming. Forskjellen blir at skolebarna får tilbudet på Røros i stedet for på Os. I tillegg er vi i dialog med kommunen om å gi Verket en lånegaranti. 

Galåen sier at dette ikke vil koste Røros kommune noe, men det vil bidra til at Verket får lavere rente på lånet de vil ta opp for å realisere folkebadet.

– Vi har god dialog med Røros kommune, og vi er enige at vi skal fortsette samarbeidet og i fellesskap komme fram til det beste tidspunktet for å åpne et folkebad, sier hun.

Oppvarminga er klar

Energien som trengs til oppvarming av et badeanlegg er ofte den største driftsutgiften, men her har imidlertid Verket allerede tatt den største investeringa, sier Galåen.

– I januar satte vi i drift en varmesentral som benytter grunnvannet på Verkets eiendom til å varme opp hele Verket. Da vi planla varmesentralen, dimensjonerte vi den slik at den har kapasitet til også å varme opp hele folkebadet.

– Hvordan ser framdriftsplanene for et folkebad ut?

– Nå brukerundersøkelsen er ferdig kommer vi til å arrangere et folkemøte. Der vil vi legge fram planene for innbyggerne. Deretter legges prosjektet fram for vedtak i Verket styre. Deretter beregner vi ca. to år til prosjektering og bygging. Det betyr at et folkebad kan åpne i andre halvår 2027.

– Hva er drivkrafta di for å få til et folkebad?

– For meg handler det om å få til noe meningsfylt sammen som vi har bruk for. Klarer vi det her, får vi til noe som betyr mye for mange, det er noe stort på et lite sted. Dette er viktig av mange grunner. Jeg har samtaler unge, familier og menn på over 80 som sier det samme. Som samfunn har vi ikke råd ikke å gjøre dette.