– Folk føler seg trygge

– Her, sammen med oss, er det ikke rom for å synes synd på seg selv, for tida her handler om kameratskap, samhold og vennskap, sier Bjørn Magnar Aunmo, leder i NVIO Røros og Fjellregionen, om stemninga blant NVIO-medlemmene.

– Og det handler om anerkjennelse og respekt for det alle veteranene her og ellers i Norge har vært gjennom, legger Torberg Schnitler, leder i NVIO Trøndelag, til.

Støtte veteranene

Norsk Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, NVIO, har et sted mellom 80–90 medlemmer her i regionen. På landsbasis er tallet omkring 7000 medlemmer fordelt på 52 lokallag. Det ligger i navnet at alle har hatt tjeneste i utlandet. NVIOs viktigste oppgave er å støtte veteranene etter endt tjeneste.

– NVIO-mantraet er både anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner. Den største anerkjennelsen er å vise at vi har bruk for kompetansen til veteranene. Femundløpet er et godt eksempel på det. Her opplever våre folk å bli satt pris på, og de jobber med noe de behersker og kan, sier Ole Asbjørn Fauske.

Den tidligere brigaderen i luftforsvaret er presidenten i NVIO og er på Røros for å være med de frivillige fra NVIO mens de jobber som frivillige på Femundløpet.

– Det er viktig å understreke at de aller, aller fleste veteraner har det kjempebra. Gjennomsnittsveteranen har det bedre enn gjennomsnittsnordmannen. Samtidig er det 10–12 prosent som trenger noe hjelp og oppfølging etter tjenesten, sier Fauske.

I løpet av året har NVIO 1300 aktiviteter som når 20.000 mennesker, både veteraner, familiemedlemmer og andre.

– Aktivitetene og organisasjonen er rettet mot hele miljøet rundt veteranene, sier Fauske.

Én av disse aktivitetene er frivillig arbeid under Femundløpet.

32 veteraner

Vi møter Fauske, Schnitler, Aunmo og 32 andre veteraner på Bari i Røros sentrum et par dager før første start i Femundløpet.

– I dag har vi hatt ATV- og trafikktrening i forkant av Femundløpet, opplyser Aunmo.

Å kjøre ATV er en av hovedoppgavene for NVIO i år, forteller Aunmo før han reiser seg fra bordet og vender seg mot veteranene.

– Det er ikke valgfri mat, her får alle kebabtallerken. Drikke må dere kjøpe sjøl, sier han med tydelig stemme.

Ingen protester, selv om det luftes en syrlig kommentar i et hjørne.

– Valgfritt så lenge vi velger kebabtallerken, altså.

Mens vi snakker, kommer det tydelig fram hvorfor veteranene ønsker å møte hverandre: De har alle en bakgrunn ulik de aller fleste nordmenn. Det er umulig å forklare følelsen av krig til noen som ikke har opplevd det. Her vet alle hvordan det føles.

Vakthold og ATV

Under årets løp har NVIO ansvaret for både vakthold og kjøring av ATV-er. Kjøringa inkluderer trygg transport av spannene fra oppstalling ved Coop Extra, og Røros dører og vinduer til Kjerkgata. Akkurat i år har NVIO Røros og Fjellregionen hentet inn litt av kompetanse utenfra.

– De fleste som er her nå, er ikke fra Røros. De har kommet hit fra andre deler av landet og overnatter her på Røros, sier Aunmo.

– Hit kommer det folk fra Oslo, Hamar, Bjugn, Narvik og Kristiansand, for å nevne noen, legger Schnitler til og forteller at invitasjonen om å hjelpe til under Femundløpet har gått ut til alle NVIO-medlemmene i Norge.

– 32 personer fra store deler av Norge har kommet for å være med oss under Femundløpet, fortsetter Aunmo.

Erfaringa de har med seg fra tjenesten, gjør dem særdeles godt egnet for oppgavene de har fått utdelt.

Folk føler seg trygge

For arrangøren, publikum, deltakere, handlere og andre er resultatet et arrangement med få bekymringer.

– Deltakerne sier til oss at folk føler seg trygge fordi vi har laget en god ramme rundt løpet. De beskriver oss som voksne, ryddige folk med autoritet. Femundløpet som organisasjon fanger naturligvis også opp det folk sier, så NVIO har fått denne rollen fordi vi behersker den og Femundløpet ser at vi gjør en god jobb, sier Aunmo og peker mot de 32 veteranene på Bari, som for øyeblikket har kommet et godt stykke nedi maten.

Selv om arbeidet NVIO gjør under Femundløpet er viktig, er det møtet med de andre veteranene som er det viktige.

– Vi er her naturligvis for å gjøre en jobb, men like viktig er det å ha et fellesskap oss mellom, sier Fauske.

Flere av NVIO-medlemmene deltok på søndagens åpningsseremoni. Der kom Fjell-Ljom i snakk med en av veteranene, som utdypet det Fauske sier.

– Vi trenger ikke å ha vært på samme lag, i tjeneste på samme sted eller hatt den samme tjenesten i det hele tatt. Når vi møtes her, tar det bare 30 minutter, så virker det som vi har kjent hverandre hele livet.

– Det betyr mye å være sammen med andre som har samme erfaring. For de som ikke har vært ute sammen, er bakgrunnen så lik at de går godt sammen likevel. Miljøet i NVIO er trygt, og folk forstår hverandre, sier Fauske.

Familien og miljøet rundt

Fauske forklarer at poenget med arrangementer i NVIOs regi, er å støtte opp hele miljøet rundt veteranene. Det inkluderer familien, og flere av veteranene har tatt med både kone, barn og barnebarn til Røros.

– Jeg og familien holder til i Trondheim, men vi har feriested på Glåmos, sier Schnitler og legger til at han er en av dem som har tatt med seg både kone og flere barnebarn for å være ei uke på Røros.

Akkurat nå sitter familien hans rundt ham og spiser – og diskuterer.

– Kan vi sitte på med ATV-ene, spør Tuva Mesloe Schnitler, ett av Torbergs barnebarn.

– Nei, dere har ikke utstyr til det, svarer han.

– Hæh?!? Jeg har da med både alpint- og mopedhjelm, sier Linnea Schnitler Sylte, det andre av Torbergs barnebarn.

Så følger en lengre diskusjon.

– De der kan fint ende opp i forsvaret i framtida, så vi må passe godt på dem hele vegen, sier Bjørn og ler.

– Barnebarna får fri fra skolen for å være med på det her, men de må avlegge rapport for læreren og fortelle hva de har vært med på, sier Schitler, ler og kikker bort på barnebarna som fikk det slik de ville til slutt.

Kameratstøtte

Både under Femundløpet og i NVIO generelt er familie og kameratskap sentrale begreper.

– En av hovedaktivitetene til NVIO er kameratstøtte, sier Fauske.

Dette er en telefontjeneste som veteraner kan bruke når de trenger å snakke med likesinnede.

– De som har et behov for å snakke, vet at det finnes ett fellesnummer der det er kamerater som har vakt hele tida. Der får de snakka med likesinna. Vi har jobbet med dette i mange år, og jeg er veldig stolt av det, understreker Fauske.

Han mener suksessfaktoren bak tjenesten er veldig enkel.

– Hva er enklest, å ringe en kamerat eller en psykolog, spør han retorisk.

– Vi vet at veteranene ofte må drive opplæring av fastlegene og psykologene. Da er mye enklere å ta kontakt med kameratstøtten. Jeg her 100 prosent sikker på at kameratstøtte redder liv, forklarer Fauske etter å ha gitt oss akkurat nok tid til å ikke svare.

Invitasjonen om å komme tilbake neste år har Fauske fått for lenge sia.

– Nå skal jeg rett hjem og notere dato for Femundløpet 2026 i kalenderen, for jeg trives best av alt sammen med andre veteraner. Det er verdens beste folk! Det er derfor jeg har sagt ja til denne jobben, sier Fauske avslutningsvis.