– Jeg satser på det jeg har rundt meg

– Vi startet i oktober med å grave ut, før tela kom. 

 Det sier Andreas. Han har startet arbeidet med å grave ut et areal til det nye fjøset, som etter planen skal stå ferdig til neste år.

 – Vi har gravd bortimot tre meter ned, sier Andreas og skuer utover byggetomta.

 Bakom det allerede eksisterende fjøset er det gravd ut et stort hull i bakken. Da Fjell-Ljom var på besøk en kald novemberdag var det nesten klart for å begynne å støpe fundamentet til fjøset. 

 – Det ble sprengning også faktisk. Vi støtte på et ganske massivt grunnfjell. Vi prøvde å bruke pigg først, men det måtte sprenges, sier Andreas. 

– Det ble sprengning også, faktisk. Vi støtte på et ganske massivt grunnfjell. Vi prøvde å bruke pigg først, men det måtte sprenges, sier Becker. 

Mjølkebonde

Andreas har mjølkekyr før det nye fjøset står klart. Han driver økologisk, og er en av få bønder som satser på Rørosku, og er stolt av han anser seg som en brikke hos Rørosmeieriet.

– Det er en litt annerledes måte å drive på sett opp imot konvensjonell gardsdrift. Jeg tar utgangspunkt i det som har fungert fra før sier Andreas og legger til: 

 – Det er ikke sikkert at det som funker for meg funker for alle. 

Andreas eier mye jord knyttet til gården. Alt av dyrka mark er gras, og bonden slår graset en gang i løpet av året. 

Hoveddelen av bestanden til Andreas er av typen rørosfe. Dette er en av de seks norske urfe-rasene. Rørosfe er kjent for å være en kurase som trives godt i fjellet. 

– Røroskua eller sidet trønder-og nordlandsfe (STN) er flinke til å bruke ressursene som vi har her i Røros, mener Andreas og legger til: 

– Jeg trives godt med rørosku, som jeg anser som et viktig symbol med gode tradisjonsverdier for rørossamfunnet, og som vi har greid å bevare. Men per nå har jeg også NRF og Holstein.

Robotfjøs til sju mill

Etter planen skal fjøset stå klart en gang i løpet av neste år, og vil koste om lag sju millioner kroner. 

– Det høres ut som et stort tall, men man får støtte, så det er ikke så gæli. Det er verdt investeringa på lang sikt, sier bonden og legger til:

– Men uten støttemidler fra Innovasjon Norge, hadde jeg ikke gjort det. 

Med et robotfjøs håper Andreas på å fortsatt kunne ha litt fritid selv om bestanden øker litt fra 17 til 21 dyr.

– Jeg trives godt i Sandneset, men ønsker enda mer fleksibilitet på gården, det er grunnen for at jeg ønsker meg en mjølkerobot.