– Førr oss ha du vørre den viktigaste ressursen førr at vi ha kømme dit vi e i dag

Du kom tidlig inn i livet mitt som nabo og lerar på Glåmos. Du va en tydelig og god lerar som ga så mye tå di sjøl.

Je kjæm ihaug da vi skull på sykkeltur åt Falkberget og Ratvolden på barneskola. Vi fikk klar beskjed dagen før om å ha på støvla på turen. Det va meldt mye regn, så det va et godt tips. Je glømte åv støvlan og va førr beskjeden te å sei ifrå om det. Skogen va svart og det regna kraftig hele veien. Det va fin tempratur, gjennom Rugldalen, og oppover Arvedalslinja på vei oppover mot Kongens Gruva. På tur ned att mot Falkberget vart skogen grønar og grønar, det va ei spesiell opplevels såå fint… Du hadde så mye å førtæl oss om n Johan og livet på plassen og va nok med på å forme nåen tå oss. Du hadde mye tå skylda førr at særemnet mitt på gymnaset, va om n` Johan Falkberget. Je ha egentlig aldri vørre god te å lesa, men je mått bærre velge hainn, læll om språket va lite tungt.

Du va en ivrig skirennar å je kjæm ihaug når a Berit å je møtte deg nedatt frå skitur på Mastenshøgda da vi va ungan. Du kom med oransje fisherski. Dæm tøkte je va gørrfin. Sea ha vi møttes mange gång på ski ti løypan rundt omkring. Ættekvart svikta helsa mer og mer, men du ga deg itj så lett. Du va otruli flink te å passe på helsa di. Du sa att «det e inga god helse ti sofaen». Ti ditt 89-ende år treftes vi langt inni fjella på tur inn imot Saubua. Det va et godt møte, du va i fin form og humøret på topp. Det fine fisherskien dine fikk virkelig kjørd si.

Anders Sakrisvoll til minne

Du ha vørre te god hjelp på så mange vis. Du ha restaurert gammelsetra og pussa pipa inni Ridala på setra. Vi ønska oss ei mjølkrampe nemme veia. De fikk du høre å du villa hjelpe oss med den. Den vart gørrfin. Da vi bynte å sett i gang restaureringa uti Såmmårstuggu, hadde vi god hjelp med paneling og mye ainna. Vi va redd førr deg når du panelte røstveggen på austsida. Du hadde jo fylt 80 år, det va hausten og det va is og lite glatt på stillasjen. Men det stoppa itj deg, du gikk opp og ned stagaen med ett og ett bord og forma t.

I 2013 starta flere lokale ildsjela et samarbeidsprosjekt førr å få te en lokalmatsafari. Vi villa ta med folk på ei historisk rese me mat. Men vi mangla kunnskap om mye tå nærområdet vårt. A Rulle Smith villa hjelpe oss å dramatisere den, men vi mangla personen som kunn gi oss kunnskapen. Du va rett person. Vi leide buss og vart enig om å kjøre tur/retur Brekken – Glåmos. Vi trudde itj det var så mye å førrtæl om område vårt, men det var jo trivelig å ta en tur sammen. Bussen kjørde pent og pyntlig og du ga oss historia hele turen både ned og oppatt. Den vart dramatisert senar, på kvar enkelt plass og sett sammen te «En dag i Brekken». Mange fikk oppleva den turen, dela tå turen e fortsatt i drift.

Førr oss ha du vørre den viktigaste ressursen førr at vi ha kømme dit vi e i dag. Je fikk heldigvis sagt det på den offisielle åpninga oppi Såmmårfjøset. Uten historia ha vi vørre så mye fattigar. Du skull bærre ha visst ke mange menneska du ha bevega med historia på gården vår. Helt ifrå kara i sin beste alder som ha stått ute på snøfonna, hæill bussgruppa, en fin såmmårdag og andre fra inn og utland, ha felt tåra. Heldigvis va du her og fikk oppleva det sjøl å, nån gång… Da va a Brynhild ekstra nervøs …

Særemnet åt a Berit ha vørte det viktigaste hefte vi har her på gården. Dåkk hadde et skikkelig godt samarbe på det. Det e utrolig artut å givende å sjå førrandringa ei sainn historie kainn gjørra med folk. Nåen gång va vi så heldig at du førtærde historia og svarte på spørsmål når d va gjesta her. Det gjor inntrøkk på nåen å en kvar. N` Morten va itj gamle guten når hainn sporde: Vet´n alt d der, hæill e d nåe hainn bærre finn på?

Den 26. august vart «En dag ti Kalsa Mortens rike» arrangert innpå Ridalen. Erik Kokkvoll va initiativtakar åt den dagen. Kvelden før satt flere tå oss innpå setra og forbredte mårådagen. Du ausa rundt deg me historia frå Ridalen og Storelvavollen. Det kom otrolig mye folk på dagen og du ga oss ei fantastisk historie kjære Anders. Det va mange som reste frå Ridalen med stor takknemlighet den dagen.

Den 12. februar var je innom deg på sykehjemmet. Du hadde mange plaga, men vi hadde en go prat, du va takknemlig førr livet du ha hadd.

N Johan Falkberget va en helt spesiell person som du sett umåtelig høgt, førr hainn villa utnytte livet på en bestemt måte, å hainn sa livet e førr kort og verdifullt t å søles bort. Med det mente hainn å ikke gjør nytte førr sei. Å det levde hainn ætte. Du ha nok levd livet med akkurat det såmmå verdian sjøl.

Anders Sakrisvoll

Du sa du ha samla sitat som e frå verdifulle-, kunnskapsrike- og bestemte folk og d va n Johan Falkberget og n Kalsa Morten.

Du va kjøli opptatt tå at du har mye historie nedskreven og arkivert og at du håpe at nåen har interesse for å ta vare på det du har samla.

Du hadde mange pleiera som va innom deg, men du visste sjelden navnet på dæm som va innom. Men når du fikk høre kven som va foreldra hæill besteforeldra, kunn du ramse opp resten tå slekta.

Du ha sett store varige spor ætte deg, du sa du tenkte på mye når du va ute på ski å la bak deg ei fjellvidde, du snudde di å sa at je håpe att je sett spor ætte mi. Je vet du ha værre påmeldt på Birkebeineren, men at du ikke fikk gått. Syndan va minnan om deg ti sekken på turen fra Rena til Lillehammer.

Førr en par daga sea, så snakka je me a Lillian om ke je villa sei om deg i dag Anders. Ættepå så sa a: N´ Anders mått da ha vørre nesten som en papa åt deg hainn… Je vart lite overraska over det ho sa, men dess mer j tænkje på dess mer føle je att d stemme. Du va nok reservepapan min... Tusen takk førr den du va. Du ha virkelig sætt spor ætte deg kjære Anders.

Tove Iren Gløtheim Ryttervoll