Prisen for å sitte på sin høye hest

Så har det skjedd. Ambulansen har pakka sammen og dratt til Røros. De fikk nok av Holtålen kommune.

Er det noen som er overraska?

Det gjenværende, syltynne halmstrået å klamre seg til nå er at St. Olav Eiendom ennå ikke har erklært at flyttinga er av det permanente slaget. I første omgang er den gjeldende for en kortere periode, inntil kommunen har fått i stand tilfredsstillende midlertidige lokaler i gamle Elvland barnehage.

Men å gripe etter det halmstrået blir litt som å håpe på at Titanic synker sakte nok til at noen kan komme til unnsetning.

Det er vanskelig å si hva som er det mest skandaløse oppi denne salige kokt ni'i av en farse, for det er mer enn nok å velge i.

Kanskje er det at Holtålen kommune tilsynelatende glemte av at de hadde en leietaker på Helsetunet da de planla prosjektet med nye omsorgsboliger.

Kanskje er det at ingen i kommunen fikk det for seg at det kunne vært en ide å la seg inspirere av en forhenværende kommunedirektør ved å google «ambulansebase krav» på noe tidspunkt i prosessen.

Eller kanskje er det at ti av elleve politikere stemte for å starte byggeprosjektet uten at det var på plass noen løsning for ambulansebasen – to ganger, til og med.

Etter å ha dekt denne saken ganske grundig gjennom lang tid, er imidlertid vårt synspunkt at det mest skandaløse forholdet er følgende:

Verken politisk eller administrativ ledelse har vært i stand til faktisk å ta til seg gjentatte advarsler om konsekvensene av deres eget elendige håndverk, og enda mindre i stand til å innse at problemene starta med – igjen – en altfor dårlig prosess i eget hus.

Det spørsmålet alle og enhver i Holtålen bør stille seg nå er følgende: Hvor mange slike pinligheter skal vi tåle før vi faktisk gjør noe med det?

Inntil videre vil i alle fall følgende overordnede helseberedskapsplan tilsynelatende være den førende i Holtålen: Ikke bli sjuk.