– Ønsker kommunestyret å tappe et selskap de eier 67 prosent av, for 100 millioner kroner?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Røros E-verk ble etablert i 1912, av 70 huseiere på Røros. Først i 1976 kom Røros kommune inn på eiersida, etter at staten krevde offentlig eierandel i selskapet, for å gi evigvarende konsesjon til Kuråsfossen kraftverk. Røros kommune eide 50 prosent av aksjene fram til i 1986, da ble eierandelen økt til 66,67 prosent. Det ble gjort for å innfri kravet om et 2/3 offentlig eierskap. Den 1. juli 1976 vedtok kommunestyret å gå inn som aksjonær. Røros E-verk ble et aksjeselskap. Nå, 48 år senere, skal kommunestyret behandle vedtektene i Ren Røros. 

Historien er viktig

For de som skal avgjøre skjebnen til A-aksjonærene er det viktig å ha historien i minnet. Fram til 1976 var E-verket et andelslag eid av private aktører. Kommunen kom inn som eier uten å betale et rødt øre. Det blir absurd om kommunestyret skal beslutte å nulle ut etterkommerne til de som etablerte og finansierte selskapet, fordi de ikke bor i kommunen, eller er strømkunder. Fordi kommunen ikke kunne kjøpe seg inn, ble konsesjonskrafta værende i Røros E-verk. Dette er en viktig historisk forklaring på hvorfor mange etterkommere, som har arvet aksjer har følt seg kraftig forulempet ved påstanden om at de er urettmessige aksjeeiere. Mange av deres forfedre lånte penger for å bidra til at Røros fikk strøm. Ikke ei krone kom fra kommunen.

I 1986 får vi en vedtektsendring i forbindelse med at det blir ny eierstruktur.

I de nye vedtektene kommer følgende ordlyd inn i slutten av paragrafen: 

«Røros kommune skal til enhver tid eie minst 2/3 av den samlede aksjekapital. Enhver overdragelse av aksjer må godkjennes av styret.»

Lex Ibenholt

I 1986 ble det gitt en skriftlig forhåndsgodkjenning av vedtektene, av kontorsjef Ibenholt i NVE. Hans utredning påpekte at Røros E-verk måtte være ytterst påpasselig med at kommunen hadde et reelt 2/3 flertall i selskapet. Nettopp på bakgrunn av utredninga fra NVE, ble det i vedtektene tatt inn en passus om at enhver overdragelse av aksjer må godkjennes av styret.

Det har vært et fast punkt på alle styremøter siden 1986. Ved flere anledninger senere har formuleringa blitt pusset på med vekt på konsesjonsmessige konsekvenser. Daværende ledelse i E-verket var livredde for å miste konsesjonskrafta, hvor aksjonærene bodde var underordnet. Siden kommunen hadde 2/3 flertall var dette imidlertid å regne som en ren teknikalitet. Bestemmelse som kom inne senere om at man kun kunne eie 25 aksjer var en effektiv stopper for at kommunens 2/3 flertall, på noen som helst måte kunne bli utfordret.

Jeg var selv med på å endre vedtektenes paragraf fire på ekstraordinær generalforsamling 24. november 2017. Følgende ordlyd ble vedtatt: 

«Ethvert erverv av aksjer, herunder ved overdragelse og arv, er betinget av samtykke fra selskapets styre, og styret kan nekte samtykke dersom ervervet vil kunne få negative konsesjonsmessige konsekvenser for selskapet eller datterselskapet Røros E-verk Kraft AS. Røros kommune skal til enhver tid eie minst 2/3 av den samlede aksjekapital i Røros Elektrisitetsverk AS.» 

Formuleringa om datterselskapet Røros E-verk Kraft AS ble tatt inn nettopp fordi NVE hadde begynt utredninga om et selskapsmessige skille. Det avgjørende på styremøtene var om overdragelsene hadde konsesjonsmessige konsekvenser. Hadde de ikke det ble de godkjent.

Gruppesøksmål

Styret og ledelsen i Ren Røros har siden 4. juni hevdet at det er 846 urettmessige A-aksjonærer. Hvordan kan de påstå det når hver og en overdragelse er vurdert i henhold til vedtektene? Her må Ren Røros i så fall føre bevis i hvert enkelt tilfelle for at overførselen hadde negative konsesjonsmessige konsekvenser. Alle burde skjønne at det er en umulig oppgave. Holder Ren Røros fast på det de helt feil kaller en opprydding, og kommunestyret avviker fra innstillinga i saken, er det mange A-aksjonærer som har varslet at de vil vurdere å gå til et gruppesøksmål.  

Fornuftig innstilling

Kommunedirektøren har laget en fornuftig innstilling til saken, men synes å snuble litt i hva som gagner Ren Røros og kommunen på vegen videre:

«Kommunestyret ønsker at alle som eide aksjer i Ren Røros AS på det tidspunkt brevet ble sendt og hadde fått eierskapet godkjent av selskapets styre, skal få varig godkjenning som eiere.» 

Dette er fornuftig og bra. Men så snubles det litt: 

«Kommunestyret legger vekt på at styret skal påse at vedtektene i selskapet følges fra og med datoen for ekstraordinær generalforsamling – herunder at overdragelse ved arv, ikke skal gis fritak for personklausuler for eiere av A-aksjer.»

Her glemmer innstillinga helt paragraf fire. Den gjør det klart at det er to forhold som er viktig. Én - at kommunen til enhver tid har 2/3 flertall. To -  at erverv av aksjer ikke får konsesjonsmessige konsekvenser. Det er dette NVE var opptatt av og som har fulgt tidligere styrer som en rød tråd. Det er derfor helt merkelig at overdragelse ved arv skal nektes fra nå av. Det er også dristig å holde fast ved kravet om å være strømkunde, all den tid NVE har stilt spørsmål ved om dette er lovlig. 

Å øke antall aksjer man kan eie fra 25 til 50 høres ut som en dristig dobling. Men det utgjør ingen forskjell for Ren Røros som sårt trenger at taket oppheves for å få inn langsiktige investorer, som bidra til å bygge ut kraft og nett i forsyningsområdet. Røros kommune er blakk og har ingen ledig kapital å skyte inn.

En beklagelse til de 846 aksjonærene, som fikk påstanden om at de var urettmessige eiere, bør være en del av vedtaket som kommunestyret fatter. Kommunikasjonen har stått til stryk. Nå må omdømmet reddes. 

Skulle de folkevalgte mot formodning stemme for at 846 aksjeeiere må tvangsselge, eller innløse sine aksjer, så må det i henhold til aksjeloven skje til virkelig verdi, som trolig er svært nære likningsverdien. Et tenkt regnestykke: Er det for eksempel 4.230 aksjer som må innløses, basert på fem aksjer per eier, må Ren Røros ut med godt over 100 millioner kroner. Ønsker kommunestyret å tappe et selskap de eier 67 prosent av, for 100 millioner kroner? 

Jo flere begrensninger man legger inn i vedtektene, desto mer struper man verdien på selskapet. Det bør ikke være i noens interesse.