– Aksjebom fra Ren Røros

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

A-aksjonærer i Ren Røros AS, som ikke bor i Røros og eller ikke er strømkunder, har fått varsel om at deres aksjer vil bli tvangsinnløst dersom de ikke selges til personer som oppfyller vilkårene i vedtektene. Styret kaller dette en «opprydding». Det er vesentlig mer enn det!

Kan Ren Røros kan gjøre dette? Mange A-aksjonærer er bosatt utenfor kommunen. Disse har ikke noe alternativ til å (tvangs) selge, men må de? Her savnes en grundig juridisk vurdering. De fleste av disse aksjene er ervervet ved arv av personer som bodde utenfor kommunen da arvefallet inntrådte. Disse har meldt ervervet til Ren Røros, styret har godkjent overførselen, og har ført arvingen inn i aksjeeierboka. Ren Røros påstår nå at disse er feilaktig innført. 

Vil gjøre det lettere å selge

Kan det stemme når styret har godkjent overførselen? Konserndirektør Kristian Holm, uttaler til lokalpressen at aksjonærene er pliktig til å sette seg inn i vedtektene, men det gjelder vel i særlig grad for selskapet selv? 

På nettsida til Ren Røros står følgende: «Når det er bestemt hvem som skal arve/kjøpe aksjene, må et aksjetransportskjema fylles ut. Det må være et skjema for hver arving, og kopi av skifteattest må vedlegges. Når Ren Røros har mottatt ferdig utfylt aksjetransportskjema, behandles transaksjonen i styret. Når transaksjonen er ferdig behandlet i styret, får aksjonær tilsendt et aksjebevis, evt. et brev om hvorfor transaksjonen ble avvist.» 

Det er denne praksisen som gjelder og som har blitt fulgt. Har man fått aksjebevis og står i aksjeboka, kan ikke Ren Røros komme i ettertid å endre på dette. Et inngripende brev til aksjonærene om tvangsinnløsning, burde ha vært bedre kvalitetssikret. Et søk på egen nettside kunne skapt bedre forståelse hos styre og administrasjon.

Fjell-Ljom skriver på lederplass at A-aksjonærene har sovet i timen ved ikke å møte på generalforsamlinga, og at de har hatt 47 år på seg til å endre vedtektene. De kaller det å rette baker for smed. Det er rent tøv! Hvorfor skulle man kreve noe tatt opp på generalforsamlinga, når praksis har fungert tilfredsstillende, og Ren Røros har informert hvordan en aksjetransport skal gjøres. Praksisen med godkjenning av aksjetransport ved arv har eksistert i mange, år, og vært allment kjent og akseptert.

Når regler og avtaler skal tolkes og forstås, tillegges det betydelig vekt hvordan partene, her styret og aksjonærene, i lang tid har praktisert dem. Det er skapt sedvane. Å begynne å snakke om tilbakevirkende kraft når man har fått godkjenning i form av aksjebevis – holder rett og slett ikke.

– Aksjonærforeningen har ved flere anledninger gitt innspill til selskapet, om at de enten må følge vedtektene for eierskap, eller endre vedtektene

Dersom vedtektene allikevel skal forstås slik Ren Røros gir uttrykk for at aksjonærer feilaktig er innført i aksjeeierboka, er det fortsatt et juridisk problem å foreta en «opprydding» og kreve flytting til Røros, salg eller innløsning. Vi må kunne regne med at alle som er innført i aksjeboka, har gitt de opplysninger Ren Røros har bedt i sitt skjema, når de meldte, og fikk godkjent sitt erverv. Det samme må gjelde for dem som har flyttet etter ervervet, og fått notert ny adresse uten ytterligere spørsmål. 

Fra mange områder i jussen kjenner vi til at dersom du har gitt fyllestgjørende og korrekt informasjon, og fått godkjenninger eller tillatelser, kan ikke den som godkjente uten videre, og kanskje mange år senere, trekke godkjenninga tilbake. Her er det Ren Røros som har gjort feil. Det er ikke uten videre gitt at Ren Røros kan «rydde opp» i sine egne feil, med det pålegget de nå har kommet med. 

Tilsvarende gjelder for kravet om å være energikunde hos Ren Røros. Var du bosatt på Røros, var tidligere nett- og energileverandøren den samme. Det ble endret med et lovkrav om selskapsmessig skille. Kraftmarkedet er åpnet opp, og strømkundene velger selv hvor de vil kjøpe strømmen fra. Det er et spørsmål om gyldigheten av vedtektene på dette punkt. Ren Røros måtte skille ut nettleveransen i eget selskap. Kraftselskapenes monopol på å levere strøm innenfor sine områder er opphevet.

Det kan da være et spørsmål om kravet er i samsvar med retten til fritt å velge strømleverandør og konkurranselovgivningas bestemmelser om innelåsing? 

Betyr det noe for Ren Røros om noen aksjonærer ikke er bosatt i Røros? Det er for meg vanskelig å se at det betyr noe som helst.

Betyr det noe for B-aksjonæren Røros kommune? Kommunen har full kontroll over selskapet og dens stilling som aksjonær påvirkes ikke.

En tvangsinnløsning i den skala vi nå snakker om, vil ruinere markedsverdien på aksjene, ved at tilbud og etterspørsel kommer helt i utakt. Bestemmelsen om at hver A-aksjonær kun kan inneha 25 aksjer forsterker effekten.

Ved å redusere antallet mulige kjøpere av aksjene, er det klart at verdien av aksjene holdes nede. Det er ikke i A-aksjonærenes interesse. Jeg ser heller ikke at det skulle være i selskapets interesse. Det hender ofte at aksjeselskap må gå til aksjonærene å be om penger i form av en rettet emisjon. Om man kun kan inneha 25 aksjer vil det gjøre det uinteressant i et investeringsperspektiv. Ren Røros vil være «stuck» i forhold til kommende kraftutbygging, om gjeldende vedtekter opprettholdes med et tak på 25 aksjer, og krav om bosetting i konsesjonsområdet.

For kommunen som aksjonær, er dette uproblematisk. Kommunen har full kontroll over vedtektene og kan endre dem. Det er en politisk beslutning, men kommunen kan uhindret av vedtektene, selge til hvem de vil om det skulle være ønskelig.

På samme måte er det opp til Røros kommune å skrote hele ordninga med binding til bosted og kundeforhold. Jeg oppfordrer kommunen til å gjøre det. Ren Røros bør på generalforsamlinga instrueres til å trekke tilbake det «tvilsomme» brevet om mulig tvangsinnløsning.

– Flytt til Røros og bli strømkunde – eller selg aksjene