Aksjonær om Ren Røros-vedtektene:
– Fremstår som noe sekterisk og som motstand mot innflytelse fra utenfor egen indre krets
STORE VERDIER: Ormhaugfossen (bildet) og Kuråsfossen bidrar til at aksjene i Ren Røros har fått stor ligningsverdi. Men ikke hvem som helst kan eie aksjene, ifølge selskapets vedtekter. Det skaper nå stor debatt.
Marius Haugan Lillegjære
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det nærmer seg generalforsamling i Ren Røros AS (20. juni). Og nå vil selskapet rydde opp i aksjeporteføljen. Det kan jo være på sin plass – egen administrasjon har, etter min erfaring med Ren Røros AS' aksjer, ikke fulgt med eller vært helt klar over hva vedtektenes paragraf 3 betyr.
Hvordan jeg ble eier av A-aksjer i Ren Røros AS
Aksjene kom familien i hende ved «tvangskjøp» av andelsbrev i Brekken kraftlag i 1971, man fikk ikke lagt inn strøm hvis man ikke kjøpte seg inn i Kraftlaget. Jeg satt selv i bilen og ventet mens min mor var inne hos gammelordfører Strickert i Brekken og kjøpte og betalte kontant for andelsbrev.
Ved fusjonen med Røros E-verk og omgjøring av andelsbrev til A-aksjer reagerte ikke selskapet på utenbygdsboende eiere. Spørsmålet mitt er; når ble paragraf 3 i vedtektene formulert som den er i dag? Hvis den var der fra starten av det fusjonerte selskapet, skulle selskapet ha tilbudt kontant innløsning av andelsbrev og ikke utstedt A-aksjer.
I perioden 2018 – 2019 hadde jeg kontakt per e-post og telefon med administrasjonen om eierskap, overføring ved arv og bekreftelse av transport av aksjer til arvinger. Jeg fikk velvillig og god, trodde jeg, bistand til å overføre aksjene til nye eiere. Jeg spurte konkret om salg av aksjene og fikk som svar at det var ikke noen salgskanal, og at selskapet ikke kjøpte tilbake aksjer. Jeg fikk imidlertid oppgitt at salgspris på 1 aksje er lik 2.500 kroner. Ikke på noe tidspunkt ble det anmerket fra Ren Røros at utenbygdsboende ikke kunne sitte på aksjer.
Vedtektene
Selskapet henviser i nylig skriv til vedtektene. Én ting er at selskapet selv ikke følger vedtektene (se avsnittet over), det bør vurderes om vedtektene er i strid med blant annet dagens diskrimineringslovgivning ved å sette geografiske grenser for eierskap og krav om at eiere skal bo og kjøpe strøm av selskapet. Det er fritt strømvalg i Norge.
Tvangssalg av aksjer
Det er tilnærmet null interesse for kjøp av A-aksjer i Ren Røros AS. Jeg vet, jeg har prøvd.
- Pris per aksje ved et eventuelt tvangssalg bør vedtas i en ekstraordinær generalforsamling og ikke overlates til administrasjon og styre.
- Et eventuelt tvangssalg bør settes på vent, og teksten i paragraf 3 i vedtektene bør vurderes strøket/endret.
- Hva med skattekompensasjon utløst ved salg/tvangssalg av aksjer (aksjeverdi (likningsverdi), ikke aksjens omsetningsverdi)?
Hvorfor nå?
Opprydningen har en god side ved at det endelig blir opprettet en mulighet for omsetning av aksjer i Ren Røros AS. Jeg kan imidlertid ikke fri meg for at her er det en politisk, og ikke økonomisk, motivasjon som ligger bak.
Selskapet har hatt dårlig informasjonsflyt til eierne. Det har drøyd lenge med å få i gang e-post-kommunikasjon av blant annet generalforsamlingsdokumenter. Her har vi sett en bedring som ønskes velkommen.
Hvis eierne ikke er orientert om hva som skjer i selskapet, hvordan skal man da utvise et aktivt eierskap?
Selskapets drift er dominert av en større B-aksjepost (Røros kommune). Det kan ikke ignoreres at det er mange tidligere andelseiere i Brekken kraftlag som nå ekskluderes fra eierskap. Mon tro om det er så lurt? Det forsterker inntrykket av at deler av opprydningen er politisk motivert og ikke administrativt/økonomisk, og da med fordel til Røros kommune. Dette medfører særlig en slagside mot tidligere brekkinger, og fremstår som noe sekterisk og som motstand mot innflytelse fra utenfor egen indre krets.
Derfor igjen; har paragraf 3 den rette ordlyden i dagens forretningsbilde? Bør den settes på pause og gis ny ordlyd?
Takk for meg?
Som A-aksjonær har familien ikke sittet på Ren Røros-aksjer for å tjene penger. Man får ikke solgt aksjen. Ikke gir den særlig utbytte, og Ren Røros Strøm er dyr. Familien har som hytteeier i over 60 år og som strømbruker siden 1971 lojalt brukt lokale tilbydere. Den dagen aksjene forsvinner fra mitt eie, er fingeren klar på tastaturet til Strømportalen og jeg går ut på det frie (billigere) strømmarkedet.
Ren Røros AS bør ha fokus på lage verdi for eierne og gjennomføre samfunnsoppdraget som infrastrukturselskap for strøm. Å ha et mangfold når det gjelder eiersammensetningen vil gagne selskapet.
Vi ses på torsdag!
