Et godt nok, nytt år

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2025 er det godt nok, som gjelder i Røros kommune. Det er det nye mantraet til ordføreren og Røros kommune. Smak på ordet; «godt nok.» Det høres kanskje ikke så galt ut? Helt til man skjønner at det er ikke en selv som definerer hva som er godt nok.

Hvordan ville du reagert som restaurantgjest, om du klaget på maten, og kokken kom til bordet, og sa at dette var godt nok for deg. Det er altså ikke din oppfatning som gjelder. 

Når definisjonsmakten legges til dem som skal levere en vare, eller en velferdstjeneste bør alarmklokkene ringe.

Alvorlig

Kommuneøkonomien er skakkjørt. Vi har lånt oss til fant. Varsellampene må ha vært koblet ut hos ledelsen i kommunen. Millioner må spares inn. Dagtilbud til eldre blir redusert, avdelinger for demente trues med nedleggelse.

I programmet til Arbeiderpartiet på Røros for kommunevalget 2023-2027, står følgende: 

«Vi vil øke bemanningen i eldreomsorgen og vi ønsker at Røros kommune skal være en god kommune å bo i, for alle, uansett alder og livssituasjon.» 

Kommunevalget var i september 2023. Den 26.11.23 varslet kommunedirektøren formannskapet at kommunen ikke har rom for å oppfylle ønsker og vedtak fra politikerne. Økonomisk informasjon må ha blitt tilbakeholdt til etter valget. 

Dette er alvorlig. 

Det er også en total misforståelse at det er kommunedirektøren som styrer Røros kommune. Det er de folkevalgte. Svak politisk styring har vært sterkt medvirkende årsak til at vi har havnet på Robek. 

Lånefesten fikk holde fram helt til 20.6.24. Da uttalte kommunedirektøren, under behandlingen om å ta opp et ytterligere lån på 110 millioner kroner: «Vi e itt på Robekk enda.» Åtte dager senere var vi på Robek. AP og SV stemte ja, til å ta opp lånet. Opposisjonen stemte imot. Nok en gang vant administrasjonen fram, med en uansvarlig økonomisk politikk.

Ressurs i eget liv

Slagord er blitt viktig for de som styrer kommunen: «Brukere som ressurs i eget liv,» benyttes av kommunen når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Begrepet kan ikke bety annet enn at mange som trenger pleie og omsorg, nå må greie seg selv. 

Når man selv, eller pårørende trykker på den røde knappen er det alvor. Da er man neppe en veldig stor ressurs i eget liv. Når velferds- og pleietilbud kuttes, vil flere pleietrengende bli mer isolert og dermed en mindre ressurs, i sine egne liv. 

Det er ikke mye empati å si til Olga på 87 år, at nå må du se til å bli en bli en ressurs i ditt eget liv, når hun har ramlet ut av senga og ligger hjelpeløs på gulvet. Hvordan blir man en ressurs i eget liv som 87 åring? Den oppskriften kan bli en kioskvelter. 

Jeg lurer virkelig på hvem som har funnet på dette meningsløse begrepet?

900 millioner i gjeld

I økonomiplanen for 2025 går det fram at det ikke blir noen nye plasser til eldre på Øverhagan før i 2029. Det må spares. Kommunen har ikke råd til å ansette personell, som skal jobbe i det flotte bygget. 

En stor investering som ikke kan utnyttes, må sies å være en dårlig investering. Flere blir sittende isolert på rommene sine, fordi det ikke er nok personell. På skolen er det normer for hvor mange pedagogisk utdannede det skal være per elev. 

I eldreomsorgen eksisterer ingen slike normer.

Robek blir dessverre en tilstand vi må leve med i flere år. Røros kommune har en gjeld på ufattelige 900 millioner kroner. Kostnader er så langt kuttet etter ostehøvelprinsippet. 

Viljen til å kutte kostnader i egen organisasjon synes meget begrenset. Så får vi bare krysse fingrene for at det blir et så godt nytt Robekår som mulig.

Per Morten Hoff