– Sitter på deres egen lille øy og begynner å oppleve en del innbyggere som fiender

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som relativt nyinnflyttet til kommunen, vil jeg varsle fra hvordan jeg har opplevd det siste året i kommunen. Jeg er ikke herfra og kan derfor se ting litt utenifra, samtidig er det helt sikkert momenter jeg ikke er kjent med.

Jeg har lest saksdokumenter mulighetsstudiet, omstillingsprosjektet «Nye muligheter» og Økonomi og handlingsplan. Jeg forstår at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon på lik linje med mange kommuner i Norge i dag.

Jeg var og snakket med Jan Arild Sivertsgård i april 2024, noen måneder etter at «mulighetsstudiet» dukket opp som kaninen i hatten, og ga han da et skriv. Det jeg skrev om der har dessverre skjedd nå. 

Vi flyttet til Holtålen – «mulighetenes kommune» – for akkurat to år siden. Vi har startet opp småbruk med dyr og håndverk på Råtrøa, et gammelt historisk småbruk i bygda. Vi var supermotiverte da vi kom hit. Blitt kjent i lokalsamfunnet, fått venner, blitt motivert for å gjøre noe for bygda.

Nå leser jeg at kommunen vil avslutte det interkommunale landbrukssamarbeidet med Os og Røros. Dette forstår jeg med en gang vil ta bort alle fine fagdager og møtepunkter som landbrukskontoret nå inviterer til.

1. Sier opp avtalen

2. Fatter politisk vedtak om oppsigelse

3. Evaluerer avtalen som allerede er oppsagt

Det undrer meg at det ikke foregår gode prosesser før det tas beslutninger om å gå ut av samarbeidet med de andre kommunene. Hvor skal kommunen få fagkompetansen og penger til et eget landbrukskontor ifra? Vil vi være trygg på om vi får produksjonstilskudd? Slik jeg ser det, vil vinninga gå opp i spinninga her, og tilbudet blir dårligere, flere gårdbrukere vil slutte.

Tilbake til Ålentorget. I begynnelsen syns jeg Ålentorget var et ganske søvnig kjøpesenter. Etter hvert som jeg ble kjent, forsto jeg at dette er møteplassen og hjertet i bygda. Her var det både Ålendåggån, Julemarkedet og flotte næringsaktører som hver dag sto på for sin bedrift. Biblioteket er kjempefint og det er brukt mange penger til oppussing der for bare få år siden.

Hvordan kan en kommune tre år etter oppussing bare ville rive det igjen? Kaffekråa har også brukt mange hundre tusen av egne penger til å pusse opp lokalene, hvor demotiverende måtte det være å høre at det skulle jevnes med jorda?

Hvorfor kom det ut et «mulighetsstudie» med bare én mulighet? Dette liknet på propaganda (fra land vi ikke ønsker å sammenlikne oss med). Hvorfor ble det ikke, før dette skjedde, gitt mulighet for høringer og andre demokratiske prosesser?

I vakuumet og usikkerheten som oppsto etter at saken om eventuell riving ble gjort kjent for leietakerne i Ålentorget, er det mange som har trukket seg ut.

Enstemmig ja til mulighetsstudien

Folk i bygda er ikke slik at de står på barrikadene og går i fakkeltog hvis de er imot noe. De trekker seg heller sakte og rolig ut når de opplever å miste trygghet og motivasjon.

Nå har kommunen mistet både gründere og ildsjeler, slik tilfelle var ved Liv Rødal, Kaffekråa og Blomsterbutikken. Kan ikke fri meg fra å tenke; kan dette ha vært en villet strategi fra kommunen sin side, å legge til rette for at flest mulig næringsdrivende og aktører «frivillig» forlater Ålentorget? Og slik gjøre det enda lettere å rive bygget fordi det er ulønnsomt.

Kommunen kunne i stedet gitt leietakerne i Ålentorget skriftlige leiekontrakter og jobbet for å fylle ledige lokaler. For å bedre lønnsomheten satt krav om lengre åpningstider og økt husleia?

Nå ser det ut som om kommunen vil spikre saken gjennom på møtet 17. desember. Men hva sitter vi igjen med? Alle som ikke er blitt hørt. Motivasjonen for deltakelse i samfunnet er blitt varig svekket, folk trekker seg heller ut eller flytter. Folk søker heller jobb i andre kommuner og vil ikke delta i frivillig arbeid.

– E det sant, ska dåkk gi dåkk?

Jeg er redd for at dere sager over greina dere selv sitter på i iveren etter å bygge matbutikk på tomta av dagens Ålentorg. Det oppleves som om dere i kommunen sitter på deres egen lille øy og begynner å oppleve en del innbyggere som fiender. Dette er en farlig veg, og jeg som innbygger ser at kommunen er i ferd med å miste styringa.

Jeg opplever at kommunen drives av folk som ikke lytter til folk og bare skal kjøre gjennom sine planer under dekke av «dårlig økonomi».

Jeg leser at kommunen har behov for at stillinger blir besatt av folk med utdanning og som vil være i bygda over tid. Jeg kunne ha bidratt med min kompetanse som førskolelærer i kommunen, men det tør jeg rett og slett ikke slik som situasjonen framstår for meg. Man får lyst til å bidra i en kommune som behandler innbyggerne sine bra.

Jeg har arbeidet som styrer i barnehage og har videreutdanning i ledelse. Jeg vet av egen erfaring at når endringer skal gjennomføres, så må de ansatte være med på endringene. Hvis ikke blir det sånn at folk trekker seg ut eller boikotter. Man må føle og oppleve seg hørt og sett, slik at man selv vil endringa. Dette er jo ikke helt sammenliknbart med innbyggere i en kommune, men dere som jobber i kommunen er jo der for innbyggernes skyld. Jeg opplever at kommunen ikke benytter seg av alminnelige demokratiske prosesser som høringer og involvering, men bare sitter for seg selv og tar avgjørelser over hodet på folk.

Kommunen ønsker seg flere innbyggere. Kommunen vil at folk skal søke seg til ledige stillinger og bli i dem. Kommunen ønsker at eldre skal bo lenge hjemme og holde seg friske lenger.

Å rive møteplassen til folk i bygda og ta bort arbeidsplasser i Ålentorget fremmer ikke god samfunnsutvikling.

Jeg får lyst til å flytte fra bygda sånn som situasjonen er nå. Jeg opplever mye mindre motivasjon til å delta både yrkesmessig og som frivillig.

Hvert menneske i seg selv er mere enn et menneske. De fleste mennesker har et nettverk av familie og venner. Når man flytter til et nytt sted vil man også involvere flere.

Hvis jeg trives og er motivert, snakker jeg positivt til venner og familie om stedet jeg bor på. Kanskje noen i min familie eller venner også ønsker å flytte hit, kanskje kjenner jeg noen som vil jobbe her. Når jeg får besøk bruker vi butikkene, biblioteket, naturen, kafeen, skibakken eller Gjenbruksloftet.

Nå drar vi til Røros.

Fjell-Ljom har forsøkt å få innsyn siden april

– Ingen av leietakerne kan ta kostnaden i økt leie

Siste dag på Kaffekråa