– Påfører innbyggerne i Holtålen betydelige ekstrakostnader

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Takk til ordfører Sivertsgård for fyldig svar på spørsmålene jeg stilte ham i Fjell-Ljom den 15.10.24. Til tross for dette er det fremdeles momenter i saken om feiegebyret som er ubesvart og delvis er oversett. Ordføreren gir heldigvis uttrykk for at han er opptatt av at gebyr som innbyggerne betaler, skal være så lave som mulig og at de skal være riktige og bli forstått av alle. Det gir meg anledning til ytterligere noen kommentarer om saken. 

Jeg påpekte sist at kommunens feierutgifter økte med 660 % fra 2021 til 2022 og at dette måtte skyldes samarbeidsavtalen som Holtålen inngikk med Røros, Os og Tydal sommeren 2021. 

Før avtalen ble inngått, skriver rådmannen at kostnadene for brann, redning og feiing skulle holdes på samme nivå som før og at han ikke så noen kostnadsfeller ved å inngå et slikt interkommunalt samarbeid. Når man i ettertid ser resultatet, gir konklusjonen seg selv. Kommunen har dessverre inngått en dårlig avtale som påfører innbyggerne i Holtålen betydelige ekstrakostnader. Det må vurderes om avtalen kan reforhandles eller i sin ytterste konsekvens termineres på samme måte som den interkommunale avtalen om landbruk. Oppsigelsesfristen er ett år.

Ordføreren forklarer økte feie- og tilsynsutgifter fra 21 til 22 i hovedsak med at kommunen før har brukt penger fra fond for å holde utgiftene nede. Det påvirker naturligvis de direkte årlige kostnadene kommunen og deretter innbyggerne har måttet betale, men det har ingen ting å gjøre med kommunens økte feierutgifter totalt sett. Og det var dette som var mitt anliggende. Økninga kan bare forstås som et resultat av en nyordning med feiing av hytter samt en dårlig avtale for Holtålen. 

Lovligheten ved innkreving av likt feiegebyr for alle fritidsboliger må også kommenteres. En innbygger i Møre og Romsdal vant fram mot kommunen på alle punkter i Tingretten, og Lagmannsretten avviste kommunens anke da mannen nektet å betale for feiing av pipa på hytta uten at behovet for feiing var vurdert på forhånd- med andre ord han ville ikke betale for et arbeid som ikke var gjort. Mannen sier til Hytteavisen .no at dommen vil ha konsekvenser for hytteeiere over hele landet. Han sier videre at kommunen ikke sjablongmessig kan bestemme hyppighet for feiing og dermed heller ikke fakturere eiere av fritidsboliger likt. Alt skal baseres på en risikovurdering av hvert fyringsanlegg. Så skal fakturering skje etter medgått tid på hvert bygg. Dette er jo selve kjernen i selvkostprinsippet. Jeg registrerer at ordføreren mener alle kan faktureres likt, men det er ubegripelig for meg at dette skal være i tråd med selvkostprinsippet som hele systemet bygger på. Saken burde ha vært prøvd for rettsvesenet, men som vi vet innebærer dette en betydelig økonomisk risiko for den som skal prøve å få sin rett overfor myndighetene.

Jeg må også kommentere den felles gebyrforskrift for feiing som ovenfor nevnte kommuner nå er i ferd med å vedta. Her sier kommunaldirektøren (KD) i Holtålen at formålet med forskriften bl.a. er å «sikre en riktigere innkreving og ivareta kravet til kommunalt selvkostprinsipp». Det er da merkelig at dette formålet helt blir oversett i selve forskriften. Der ser hovedsaken ut til å være at kommunen på alle slags vis skal sikre seg at gebyret blir betalt. «Gebyret er ikke knyttet til tidspunkt for når feiing og tilsyn gjennomføres, men gjelder uansett om, hvordan og når tjenesten finner sted. Gebyret innkreves selv om feie- og tilsynstjenesten ikke er utført.» Det siste må da være stikk i strid med dommen jeg har sitert ovenfor! Forslaget til forskriften må også kollidere med selvkostprinsippet som KD sier er noe av formålet med den? Det er fristende å spekulere i hva slags rabalder det ville ha blitt hvis gjennomføringa av en annen offentlig forskrift (EU-kontroll av biler) skulle ha skjedd på samme måte. Verkstedet gjennomførte verken kontroll eller tilsyn av bilen, men gebyret skulle de ha likevel!

Det er mange måter gebyret kan innkreves på en langt mer rettferdig måte enn forslått av kommunen. På boliger kunne et gebyr betales hvert år for hvert pipeløp, for fritidsboliger et engangsbeløp det år tjenesten utføres. Da ville en unngå sjablongmessig betaling for hytter og selvkostprinsippet ville bli langt bedre ivaretatt. Alt dette er svært viktig for at kommunens gebyrer skal få aksept blant innbyggerne. 

Noen ord om tilbakebetaling av feilaktig innkrevd gebyrer fra kommunen av eiere av fritidsboliger. Her fikk vi beskjed om at kostnadene med tilbakebetalinga i sin helhet skulle dekkes av de samme eierne. Sist påpekte jeg urettferdigheten i dette. I sitt svar til meg fra ordføreren forstår jeg det slik at han nå går bort fra dette da han sier at «eventuelle påløpte kostnader …. ved tilbakebetalinga ikke dekkes gjennom område feiing. Det er kostnader som skyldes Holtålen kommune, og ikke innbyggerne». Bra å se at ordføreren er enig i at det opprinnelige kravet ville være urimelig. 

Jeg er også glad for å se at ordføreren vil vurdere om dagens gebyrinnkreving er den beste for innbyggerne. Jeg vet at det er en svært hektisk periode i kommunen akkurat i disse tider, men grunnen til at jeg likevel stresser dette med gebyrene nå, er at kommunen er i ferd med å vedta en ny gebyrforskrift for feiing på kommunestyremøtet i desember som kan være til hinder for å realisere ordførerens tanker om andre og bedre å betale gebyret på. Jeg håper kommunestyremøtet ser hvor viktig det er å få til en forskrift som er akseptabel både for innbyggerne og kommunen og at de vedtar en forskrift i tråd med dette.

Petter Bakås