– Vi har en mer trofast menighet enn prestene

– Det verste er at alle pasientene nå vil til Magne, men han har det så travelt at det ikke går. Det smerter oss mest. Også er det vanskelig å ikke kunne tilby assistentene full jobb. Det er Magne, pasientene og sekretærene som må ta støyten når jeg slutter, sier Grådal og sikter til pasientene og tannlegesekretærene kollega Magne Hofstad så gjerne skulle tatt over, men ikke har mulighet til.

Ferdig til jul

– Når blir siste dag her?

Vi sitter på pauserommet i kontorlokalene i Bergmannsgata 20; journalisten, tannlege Grådal og tannlege Hofstad. Knappe tre meter unna står den fullt opplyste tannlegestolen med den tilhørende rekka av skarpe instrumenter. Som en relikvie fra en svunnen tid vekker den minner fra barndommen.

– Til jul, det er ikke satt noen endelig dato. Jeg skal bruke den siste tida til å rydde pulten og gjøre meg ferdig, sier Grådal og avbryter tankerekka til journalisten.

Er det lov å kalle Grådal og Hofstad en institusjon? Om ikke er de i hvert fall kjente for lave priser, god stemning på kontoret og pasientlister i tusentallet.

– Det er en travel hverdag. Med svenskene har jeg 2000 pasienter på pasientlista, sier Grådal.

Om du tar ei dartpil, sikter på norgeskartet og treffer et sted mellom Trondheim i nord, Rendalen i sør og Østersund i øst, finner du sannsynligvis én eller flere av Grådals kunder i kommunen.

– Jeg har fortsatt mange kunder etter tida i Trondheim. Vi har en mer trofast menighet enn prestene, sier han og ler.

Og skulle det oppstå en akuttsituasjon, sendes pasientene mellom de to tannlegene.

– Det er en service pasientene setter stor pris på. Pasientene merker det er god stemning her. De husker forhåpentligvis stemningen bedre enn at de har vært hos tannlegen, sier Hofstad og ser bort på Grådal i nabostolen.

Militærtannlege

Til jul er det altså slutt for den ene halvparten av duoen Grådal og Hofstad.

– Jeg begynte å studere i 1978. «Bli ikke tannlege», sto det i Dagbladet da, sier Grådal og forteller at det var så å si umulig å få jobb som tannlege i Norge på den tida.

– I 1993, da jeg gikk ut, fikk nesten alle jobb, skyter Hofstad inn.

– Nesten alle jentene søkte seg inn som militærtannleger, fortsetter Grådal.

Det samme gjorde han selv.

– Jeg jobbet ett år på Ørlandet som militærtannlege. Så var jeg 14 år på Saupstad-senteret i Trondheim før jeg startet i lokalene her i 1998 etter at jeg kjøpte praksis av Kjell Randen. Og her har jeg holdt til i 26 år, sier Grådal

– Jeg kom med på laget da tannlege Bjørn Amundsen gikk bort. Det var i 2004, så i år har jeg 20-årsjubileum her. Det må feires. Vi finner alltid en grunn til ei kake, eller rakfisk og akevitt, sier Hofstad.

De to snakker litt om Amundsen, som var nestoren innen tannhelse her i regionen. Han kom til regionen mot slutten av 60-tallet.

«Latmarken»

Det er to årsaker til at Grådal legger ned praksisen sin fra nyttår. Den ene er at han, som nevnt tidligere, går av med pensjon.

– Har du noen planer for hva du skal gjøre da?

– Jeg har ikke tenkt én dag på det, sier han og ler.

Akkurat nå er hverdagen for travel.

– Faren er at «latmarken» kommer sigende, sier Grådal, brått alvorlig.

– Det er en viss fare for å synke sammen og spare alt til i morgen, utdyper han.

Hofstad vil ikke være med på den og rister på hodet.

– Han har noen pasjoner, Edvin. Han er en av få som liker å gå rundt, besøke kjente og litt mindre kjente, og drikke kaffe. I tillegg er det tre ting som gjelder: vedarbeid, garn og fiske, og multeplukking. Også er det noen høl innimellom som må fylles, sier Hofstad.

– Da går jeg på ski, opplyser Grådal.

– Så jeg må klare å lure han hit for en kaffekopp, fortsetter Hofstad.

– Jeg kommer nok til å ta med wienerbrød, springe innom her og hefte dem litt. Det blir nok litt av det, sier Grådal.

Sosiale kollegaer

Nettopp samværet med gode kollegaer blir et savn, innrømmer han.

– Jeg må skryte av arbeidsmiljøet her. Både på tannlegekontoret og sammen med fysioterapeutene, sier Grådal.

De nevnte fysioterapeuter er Hans Arild Skjevdal og Gaute Kristiansen ved Røros fysikalske institutt, som har kontorer rett ved siden av. De to nabokontorene har fast torsdagslønsj sammen.

– Vi har en del med dem å gjøre, i hvert fall når det kommer til sosialt samvær. Jeg må legge til at sekretærene på kontoret har vært fremragende. De vært langt utover det en kan håpe på, og de er ekstremt pliktoppfyllende og lojale, sier Grådal.

Sekretærene er Hilde Østgårdsgjelten og Berit Sakrisvoll. De jobber for begge tannlegene og holder orden på pasientene. Også faglig har det vært godt å være to tannleger – å ha et kollegium.

– Når du er to tannleger, er det fire øyne som ser bedre enn to i en del sammenhenger. Det tilfører et kjempepluss på det faglige, sier Grådal.

Årsak nummer to

Som sagt er det to årsaker til at Grådal legger ned og avvikler praksisen. Den ene er nevnt tidligere, den andre er ganske enkelt at ingen vil ta over praksisen.

– Vi er første generasjon tannleger som ikke får solgt praksisen. Salg av praksisen var pensjonen for mange tannleger, sier Grådal.

De to forklarer at studentene nå rekrutteres inn i de store kjedene i de større byene.

– 80 prosent av de som blir tannleger nå, er kvinner. De ønsker en ordnet arbeidshverdag, de ønsker å prioritere familien, og noen ønsker å jobbe deltid. De får oppfylt det i kjedene, for der er du en vanlig ansatt. Du slipper ansvaret for den daglige drifta av en praksis og ansvaret ved å ha ansatte. Når du driver selv, har du ikke samme mulighet til å ta fri, forklarer Hofstad.

Mens fordelene for den enkelte ansatte i kjedene kan være store, er det én stor ulempe for kundene ved at kjedene tar store deler av markedet: prisene for tannlegebehandling går opp.

– En oversikt over de 60 største bedriftene i Trøndelag viser at noen kjeder har en omsetning på 2,2 milliarder kroner. Årsaken til at Røros ikke er interessant for kjedene, er at det er for få folk her, sier Hofstad.

Bedre som selvstendig

De to tannlegene på Røros ser klare fordeler ved å ha egen praksis.

– Den viktigste årsaken til at vi driver som vi gjør, er for å styre som vi vil. Og det er en fordel for kundene. Vi ligger under dagens offentlige takster. I byene er de langt dyrere. Det er mulig å drive billigere i bygdene fordi vi ikke er i kjedene, sier Grådal.

– Avkastnings- og produksjonskravet er så høyt at det blir dyrere i kjedene, legger Hofstad til.

En ulempe med egen praksis er at tannlegen blir stedbunden.

– Det er en generell trend at du ikke får solgt praksis på mindre steder, sier Grådal.

Røros har blitt ett av disse stedene. Grådal har selv forsøkt å selge praksisen i to år.

– Jeg startet med å ta kontakt med alle vi kjenner, og så annonserte jeg slik at jeg har nådd alle tannleger i Norge. Her på Røros vil en ny tannlege gå rett i et faglig og sosialt fellesskap, ta over min pasientliste og gå rett inn i jobb. Når ikke de tingene frister, er det laber interesse, sier Grådal hoderystende.

– Dessverre. Det er nok tannleger i landet, det er bare fordelingen som er skjev, legger han til.

Et godt liv

Akkurat nå er det tre offentlige og tre private tannleger på Røros, men det tallet kan gå fort nedover. Først går Grådal av med pensjon. Så er det en annen tannlege rett i nærheten, i samme aldersgruppe, som snart kan gjøre det samme. Da kan det bli mangel på tannleger også i Røros – og mangelen strekker seg langt inn i Sverige.

– Nærmeste tannlege er i Østersund, og der er det relativt lang ventetid. Mangelen på tannleger er et distriktsproblem, og ingenting tyder på at det blir bedre, sier Hofstad.

– På 70-tallet var det plikttjeneste for ferske tannleger. Det var derfor det kom så mange tannleger hit til Røros da, og de var her i 2 år, forklarer Grådal.

I løpet av de to årene var det flere som fant gode grunner til å bli. De fikk sosialt nettverk på Røros, og mange bygde hytter og har etablert seg her etterpå, som fritidsboende.

– Det kunne vært en idé å innføre en slik plikttjeneste igjen, for det er bra læring å komme utenfor Oslo. Du får et mer nyansert syn på faget, også får du mer tid til å bestemme deg for hva du ønsker å gjøre og hvor du vil jobbe, sier Grådal.

– Hvis du skal gi en slags oppsummering av jobben du har gjort, hva ville det vært?

– At det har vært et godt liv å være tannlege, sier Grådal.