– En bit av din tilhørighet til Røros skal rives ut med tvang
STILLER SPØRSMÅL: Man må virkelig spørre seg om det blir mindre verdier på Røros om 850 aksjonærer er folkeregisterregistrert utenfor Røros, skriver Per Morten Hoff i dette leserbrevet.
Trond Haugan
Per Morten Hoff skriver om Ren Røros sin håndtering av aksjesaken.
Ren Røros sitt forsøk på å rydde opp i vedtektene har skapt undring, misnøye og sinne. 850 aksjonærer må selge eller bli tvangsinnløst. Selv rikspressen har fanget opp striden, som havnet på førstesiden av Dagens Næringsliv. Saken vekker oppmerksomhet langt utenfor Røros.
Senker verdien på eget selskap
Nå er argumentet fra Ren Røros at de vil sørge for at verdiene blir igjen i rørosområdet. Det samme som ordfører sa under den ordinære generalforsamlingen i juni.
Her må man virkelig spørre seg om det blir mindre verdier på Røros om 850 aksjonærer er folkeregisterregistrert utenfor Røros eller ikke er strømkunde av selskapet? Betraktningen er urimelig. Et gift par på Røros kan ikke begge ha aksjer i Ren Røros. Kun én person kan stå registrert som strømkunde, den ene må selge sine aksjer eller bli tvangsinnløst. Tro det eller ei.
Men enda mer alvorlig, det Ren Røros nå argumenterer for er å senke verdien på sitt eget selskap. Det er jo det stikk motsatte av å la verdiene bli igjen i kommunen. Dersom 850 aksjonærer må selge sine aksjer, så finnes det ikke et marked for dette. Tilbud og etterspørsel heter det, og verdien på aksjen vil synke som en sten. Røros kommune som aksjonær er selv unntatt fra bestemmelsen om å være strømkunde. Kommunen er kunde hos en strømleverandør basert i Oslo. Anbudsreglementet gjelder selvsagt for kommunen, men når eneste kriterium lagt til grunn kun er pris, taper man lokalt. Da er plutselig lokal verdiskaping ikke så viktig.
Tapt omdømme
Enda mer alvorlig at omdømmet og markedsposisjonen til Ren Røros blir skadet. Svært gode rørosambassadører føler seg tråkket på. Her skal man altså kreve aksjer solgt med tvang, når man tidligere er blitt godkjent som aksjonær i selskapet. En bit av din tilhørighet til Røros skal rives ut med tvang. Lojale strømkunder gjennom mange tiår er sinte og skuffet. Trumfer man igjennom tvangssalg eller innløsning, er jeg redd at Ren Røros vil tape mange kunder. Det betyr mindre regional verdiskaping.
Historisk så glemmer man at Røros Elektrisitetsverk var et andelslag, skapt av private aksjonærer som bidro til at strømmen kom til Røros. Bygdene rundt hadde også private kraftlag, som ble fusjonert inn. Etterkommere som eventuelt er flyttet ut av kommunen må føle en ekstra bitterhet, for det var ikke småpenger som ble stablet på bena av private krefter for å gi Røros og bygdene rundt strøm. Det var en gedigen økonomisk bygdedugnad.
Urettmessig eierskap?
Det er en kommunikasjonsmessig totalsvikt å bruke betegnelsen «urettmessig eierskap», slik ledelsen i Ren Røros gjør. Når styret har godkjent overdragelser ved arv, må erverver kunne innrette seg i tillit til at styret har opptrådt i tråd med sine plikter. Det påligger ikke en erverver å kontrollere styrets opptreden opp mot vedtektene.
Hydro er en av landets desidert største eiere av kraftverk. Fra Hydro sildrer det store inntekter til en rekke kommuner, men har Hydro krav om at aksjonærene må være folkeregisterregistrert i kommunen eller strømkunde? Selvsagt ikke. Blir det mindre verdier lokalt av at Hydro har aksjonærer over hele landet? Absolutt ikke.
Etablert praksis ved arv
Aksjer ervervet ved arv, har helt siden 1977 blitt godkjent av styret og selskapet. Nå mener et nytt styre at de kan oppheve tidligere styrevedtak. Her er det i så fall vedtektene som må endres, ikke tidligere vedtak. Det er også viktig å være klar over aksjelovens innretning, der arv til personlig nærstående er unntatt fra forkjøpsrett. Det er nettopp hva tidligere styrer i E-verket har praktisert.
Gjør det enkelt, ta vare på aksjonærene, følg norsk lov og glem tilbakevirkende kraft. Så kan vedtektene endres fra en gitt dato i 2024, om NVE mot formodning sier ja til å binde opp strømkundene, i strid med intensjonene i Energiloven.
Det rådet håper jeg mange A-aksjonærer gir Ren Røros på møtet på søndag 25. august, og ikke minst at B-aksjonæren lytter til rådene. Det er veldig bra og betryggende at ordfører ønsker å ta kommunestyret med på råd i denne saken. Det er tross alt kommunen som bestemmer utfallet av saken. Men styret i Ren Røros bør absolutt ha sin egen mening, fordi styret skal hele tiden jobbe for selskapets beste, og det er ikke å skyve kunder og aksjonærer i fra seg.
